Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Det viktigste nå er at den faglige aksen i foreningen får legitimitet ved at det er like naturlig at man er obligatorisk medlem i en fagmedisinsk forening som at man er det i yrkes- og fylkesforeningen, sier Jannicke Mellin-Olsen.

– Vi må dele en visjon, sier Jannicke Mellin-Olsen. Foto Tom Sundar

– Legeforeningen trenger tid til å tilpasse seg den nye organisasjonen, og jeg tror ikke enkeltmedlemmene vil merke så stor forskjell fra dag én, sier Mellin-Olsen. Hun leder arbeidet i FaMe-gruppen som representerer spesialforeningene i landsstyret. Hun er overlege ved sykehuset Asker og Bærum HF og representerer Norsk anestesiologisk forening i landsstyret (1).

– Ved at landsstyret nå har styrket sin fagrepresentasjon ved at antall representanter fra de fagmedisinske foreningene utvides fra ti til 20 medlemmer, vil vi også få økt innflytelse når foreningens prioriteringer skal settes, sier hun.

– Selv ønsker jeg at Legeforeningen skal bli enda tydeligere når det gjelder viktige debatter innen helsepolitiske spørsmål som f.eks. prioritering, innen arbeidet med kvalitetsaspekter som pasientsikkerhet, faglige retningslinjer, ev. nasjonale registre, forskning og fagutvikling, videre- og etterutdanning og innen internasjonalt samarbeid, sier Jannicke Mellin-Olsen.

Sekretariatet må styrkes

– Ved hjelp av et styrket sekretariat kan vi styrke nettverket og informasjonsutvekslingen mellom de ulike fagmedisinske foreningene, slik at vi kan ha nytte av hjul andre har funnet opp. Vi kan gjøre oss bedre nytte av det pedagogiske utviklingsarbeidet som alt gjøres i Legeforeningen i dag, og som med fordel kunne deles bedre med hverandre, sier hun. – Utvikling av nettbaserte kurs og teleoverføring av undervisning er noen eksempler. Sekretariatet må utvikles til å bli et knutepunkt mellom de ulike foreningene, understreker Mellin-Olsen.

Hun sier også at mange ønsker seg kontorplass i Legenes hus. – Det vil gjøre tilknytningen til Legeforeningen tydeligere, og man får del i den daglige pulsen i Legeforeningen. Det vil vi ha gjensidig nytte av, sier hun.

Må unngå tvangstrøye

– Vi skal bruke ukene fremover til å stake ut en startkurs, og så må foreningene gradvis bygge opp den nye strukturen. Vi må dele en visjon. Medlemmene må forstå hvorfor det er viktig å endre organisasjonen ved å etablere fagmedisinske foreninger, men vi må ikke kvele initiativet og kreativiteten som allerede ligger i spesialforeningene. Det gjøres svært mye godt frivillig arbeid i de ulike foreningene i dag, men fordi arbeidet har vært utført på frivillig basis med svært ulike ressurser, er også ambisjonsnivået ulikt, sier lederen for FaMe-gruppen.

– Vi må fortsatt bruke den positive energien og prøve å unngå at medlemmene opplever at endringen blir tredd ned over hodet på dem. Fordi spesialforeningene hittil har levd som atskilte øyer, er det mange styrer som har begrenset innsikt i Legeforeningens indre liv. Det er ikke selvsagt at alle mener at organisasjonsendringene er positivt. Utfordringen er å motivere alle foreningene til å se at dette er gunstig på lang sikt, sier hun.

– Hittil har gruppen vært opptatt av å påvirke prosessen rundt organisasjonsendringene, men nå må vi gå videre og se hvordan vi skal bruke den nye organisasjonen til å oppnå visjonen om en styrket fagprofil, understreker Jannicke Mellin-Olsen.

Anbefalte artikler