Viktig å unngå faglig ensomhet

Lisbet T. Kongsvik Om forfatteren
Artikkel

I kommunene Sortland, Hadsel, Bø, Øksnes og Andøy i Vesterålen har kommunelegene i over ti år hatt jevnlig kontakt for å søke råd og støtte hos hverandre.

– Det er viktig å dele de erfaringene man har med andre, sier Arne Vassbotn. Foto Lisbet T. Kongsvik

Det såkalte Kommunelege I-forumet har i alle disse årene vært en fast møteplass for samfunnsmedisinerne i de fem kommunene. De fem som alle også er fastleger, kommer sammen en gang i måneden for å drøfte saker av felles interesse. Vesterålen har i dag 32 000 innbyggere.

Nyttig møteplass

– I motsetning til mange andre møteformer som dør hen, har Kommunelege I-forumet ikke blitt en døgnflue, men en møteplass som bare blir mer og mer nyttig for de som er med, sier Arne Vassbotn – en av drivkreftene bak dannelsen av forumet. Vassbotn er kommunelege I i Sortland og har arbeidet som allmennpraktiker, samfunnsmedisiner og helseadministrator i Sortland i nærmere 40 år. Han er spesialist og veileder i allmennmedisin og samfunnsmedisin og har også vært aktiv med veiledning og undervisning av turnusleger og medisinstudenter.

Noen av de største kommunene i Vesterålen har en samfunnsmedisiner i 70 % stilling, mens de mindre kommunene i gjennomsnitt har en 50 % stilling, forteller Vassbotn. Han tror faglig ensomhet er den største utfordringen for samfunnsmedisinen i kommunehelsetjenesten. – Det å arbeide som samfunnsmedisiner i små og mellomstore kommuner kan lett gi en følelse av ensomhet og faglig isolasjon. Derfor er det desto viktigere at man har noen å søke faglige råd hos, og noen å bli inspirert av, sier han.

– Avstandene er store her i Vesterålen, og de fleste reiser opptil flere timer for å komme til et møte i forumet som vanligvis varer to timer. Det beviser at disse møtene betyr noe, sier Vassbotn. Han legger til at møteforumet gir ham trygghet og en glede over det å ikke være ensom i arbeidet.

Rådgivning via e-post

– For at et slikt forum skal fungere er det viktig at møtene er hyppige, gjerne månedlige og minst ti ganger i året, sier Vassbotn. – Bruken av e-post har imidlertid gitt en gjennomgripende endring av forumets kontaktmuligheter og er nå en av våre viktigste informasjonskanaler når det gjelder hjelp til løsning av små og store problemer, sier han. – Vi har mye kontakt via e-post noe som gjør det betydelig enklere for forumet å fungere. Vi har dessuten erfart at mange saker egner seg godt for drøfting og avklaring på denne måten. Forut for møtene har vi gjerne diskutert enkelte av sakene på e-post slik at de er kjent før de blir håndtert på møtene. Denne måten å jobbe på er en utvikling jeg er glad jeg har fått med meg før jeg går av med pensjon, legger Vassbotn til.

Må sikre etterveksten

– Jeg har i mine nærmere 40 år som samfunnsmedisiner lært mye som jeg tror kan være nyttig å overføre til andre. En måte å holde liv i det samfunnsmedisinske arbeidet på er å rekruttere leger til samfunnsmedisinsk arbeid i kommunene. Veiledning av studenter, turnusleger og spesialistkandidater er derfor en av de viktigste oppgavene til kommunelege I i mindre og mellomstore kommuner. Vi må ta ansvar for rekrutteringen av nye leger og den videre veiledningen av de legene som allerede er rekruttert for å få dem til å bli. Det å dele den erfaringen man selv har etter mange år er noe av det viktigste vi gjør for å sikre den samfunnsmedisinske etterveksten, sier Vassbotn.

Anbefalte artikler