Uklar rolle for legene i NAV

Cecilie Bakken Om forfatteren
Artikkel

Legenes rolle i forhold til Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) er uklar. Det var konklusjonen på et temamøte om den nye ordningen.

Helsevesenet bør være sentralt i NAV, mener Dag Bruusgaard. Foto Cecilie Bakken

1. juli ble Aetat og trygdeetaten slått sammen. Nye arbeids- og velferdskontorer skal i løpet av de neste årene opprettes i samarbeid med sosialkontorene i hver kommune. På et temamøte i Oslo legeforening like i forkant av sammenslåingen sa Dag Bruusgaard, professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo, at helsevesenet bør være sentralt i NAV, men at det foreløpig hadde vært lite nevnt i dokumenter. – Det har bekymret meg, sa han. – Det virker som om NAV først nå har begynt å tenke på hvilken rolle legene er tiltenkt. Og spørsmålet er også: hvilken rolle ønsker vi oss?

Bruusgaard understreket at det er enorme summer som blir påvirket av det leger gjør. Han listet opp de velferdsmedisinske oppgavene til leger som inkluderer alt fra forebygging til diagnostisering, behandling, attføring og helseopplysning. Portvaktfunksjonen er bare en del av oppgaven, men den delen det har vært mest fokus på, mente professoren. Han viste til at det i utredningen, i forkant av at NAV-reformen ble vedtatt av Stortinget, står: «Legens portvokterrolle innebærer at legene i praksis fordeler og omfordeler en betydelig andel av samfunnets ressurser uten at de stilles overfor et ansvar for dette, verken politisk, personlig eller som gruppe, slik en velferdsforvaltning og dennes politiske ledelse blir stilt til ansvar for de ressurser den fatter vedtak om» (1).

– Vil vi ha portvaktrollen? Jeg blir mer og mer usikker på om vi burde ha en slik rolle. En kan jo se til Danmark, der legenes rolle som portvoktere er sterkt nedtonet, sa Bruusgaard. – I NAV vil oppgavene ikke bare være av trygdemedisinsk art, men NAV vil også trenge medisinsk ekspertise innen felt som rehabilitering, sosialmedisin og rusomsorg, understreket han.

Vil diskutere rollen

Prosjektleder Katrine Høysæter Larsen i NAV-interim medgav at etaten ennå ikke var helt sikker på hva legens rolle bør være, men at de ønsket å diskutere det med legestanden.

– Vi trenger samarbeidspartnere. NAV alene kan ikke sørge for at noen lykkes, sa hun.

Heller ikke legene som deltok på temamøtet gav uttrykk for noen klare meninger om hvilken rolle de ønsker å spille i NAV. Arild Sundberg, assisterende direktør i daværende NAV-interim, sa at den nye etaten ville få ny metodikk, nye arbeidsprosesser og nye IT-løsninger.

– Man skal ikke bare gjøre alt det samme som før. Målet er at man skal få en rask og helhetlig behovsavklaring for brukerne, forsikret han.

Samtidig fortalte Ingebjørg Forberg, fastlege i bydel Sagene i Oslo, om hvordan hun hadde opplevd kontakten med apparatet som nå blir omgjort, og om sine ønsker for hvordan nyopprettede NAV kan hjelpe brukerne. Hun fortalte at hun hadde talt opp hvor mange av pasientene hun hadde hatt i 2005, der hun kunne hatt et samarbeid med Aetat.

– Jeg har 1 300 pasienter på listen, men dette gjaldt overraskende få. Jeg skrev 37 legeerklæringer etter takst L 40 i fjor, sa hun. En tredel gjaldt yrkesrettet attføring eller uføretrygd, mens resten var medisinsk rehabilitering. Ifølge Forberg var det bare noe få saker som var «greie», og hvor det gjaldt et konkret, velavgrenset medisinsk problem.

– Det er der regelverket har passet best. I de fleste sakene er det mer komplisert med komplekse problemer og uklare diagnoser, og de kan være manglende mestring eller lav motivasjon, sa hun.

Servicekontorer

Forberg sa at hun har hatt gode erfaringer med servicekontorene som har gitt individuell oppfølging, kurs og arbeidstrening. Hos A-etat har hun opplevd at det kan være vanskelig å få tak i rådgivere. Formålet med NAV-reformen skal være å få flere i arbeid og aktivitet, og færre på stønad. Man ønsker å gjøre det enklere for brukerne og tilpasse forvaltningen til brukernes behov. Fastlegene ønsker at det nyopprettede NAV sørger for raskere og bedre medisinsk utredning og rådgivende leger. Hun mente også at man bør styrke og videreutvikle kompetansen til servicekontorene, ha basisgruppemøter hvor man kan ta høyde for at noen kan gjøre noe arbeid selv om de er syke, og at man burde ha flere enkle jobber.

– Ikke alle har like lett for å ta til seg boklig læring eller omstille seg, sa hun.

Anbefalte artikler