Uvitenskapelig om biologiske rytmer og depresjon

Vidje Hansen Om forfatteren
Artikkel

I Tidsskriftet nr. 8/2006 har Johnsson & Moan en artikkel med tittelen Rytmer, depresjoner og lys (1) som fordrer en kommentar. Forfatterne bruker begrepet «mørketidsdepresjon» som synonymt med «seasonal affective disorder» (SAD), noe som er helt galt. Det finnes ikke noe begrep som benevnes «mørketidsdepresjon» i dette forskningsfeltet. Meg bekjent har ingen påvist noen spesiell type depresjon som er knyttet til mørketiden om vinteren, verken i Norge eller andre steder. Rosenthal og medarbeidere, som lanserte begrepet «seasonal affective disorder» i 1984 (2), mente at tilstanden var forårsaket av mangel på dagslys om vinteren, og at det derfor ville være større forekomst jo lenger nord for ekvator man bodde. Senere forskning har imidlertid vist at en slik sammenheng er svært usikker, og nettopp derfor steilet jeg virkelig da forfatterne misbruker den mest kjente oversiktsartikkelen som dokumenterer denne usikkerheten (3) til å underbygge en påstand om det motsatte! Johnsson & Moan skriver at «de fleste studier viser at mørketidsdepresjon øker i omfang med økende breddegrad», mens konklusjonen hos Mersch og medarbeidere er at «if latitude influence prevalence, this influence is only weak» (3).

Begrepet «seasonal affective disorder» er fortsatt kontroversielt, med usikker validitet, noe forfatterne overhodet ikke nevner. Ingen av de to gjeldende klassifikasjonssystemene i psykiatrien, DSM-IV og ICD-10, opererer med denne diagnosen. I DSM-IV finnes det en mulighet for å klassifisere depresjon eller bipolar lidelse til å ha «seasonal pattern», men det finnes ikke noen diagnose som heter «seasonal affective disorder». I ICD-10 er man enda mer forsiktig, der finnes det ikke noen måte å klassifisere depresjon med årstidsvariasjon på. Derimot kan man i ICD-10 finne begrepet «seasonal affective disorder» utenfor selve diagnosesystemet under «provisional criteria for selected disorders», hvor det presiseres at dette er «disorders whose clinical or scientific status is still best regarded as uncertain» (4).

Forfatterne kommer også med en rekke andre påstander om hvordan mørketidsdepresjon arter seg – uten kildehenvisninger, som om dette er en velkjent og anerkjent type depresjon hvor henvisninger er overflødige. Tidsskriftets system for fagfellevurdering har sviktet når det gjelder denne artikkelen, og jeg finner det meget betenkelig at man på denne måten bygger opp om en påstått tilstand som har en svært usikker vitenskapelig status. Som bosatt i Nord-Norge er jeg også opptatt av at vi leger ikke skal bidra til medikalisering og forverring av folkehelsen ved å skape inntrykk av at det er bevist at mørketiden skaper depresjon.

Anbefalte artikler