Minneord

Torunn Janbu, Idar Gåsemyr Reigstad, Siv Kristiansen Om forfatterne
Artikkel

Lege Stein Sjaastad ble brutalt stukket ned og drept på sitt kontor onsdag 29.3. 2006, 58 år gammel.

Han hadde sin barndom og oppvekst i Romedal på Hedmarken. I 1966 tok han examen artium på Hamar katedralskole og studerte deretter medisin i Dublin. Etter endt legeutdanning i 1972 hadde han turnustjeneste ved sykehuset i Arendal og hos distriktslegen i Moland. Deretter arbeidet han ved kirurgisk avdeling ved Hamar, Ullevål og Lovisenberg sykehus i Oslo.

Fra 1992 drev han Centrumsklinikken  Oslo, som dels var allmennpraksis, dels spesialistpraksis i kirurgi. Stein Sjaastad hadde ry for å være en svært dyktig og netthendt kirurg. Han var høyt respektert blant pasienter og kolleger. Flink, omgjengelig og omsorgsfull er ord som har gått igjen i pressen.

Stein var en kvalitetsbevisst estetiker og han var musikalsk. Hver dag kunne vi naboer høre ham øve og spille på flygelet sitt. I forbindelse med markeringen av unionsoppløsningen var han med på å arrangere et symposium for tyske og norske leger i Oslo. Han åpnet da hjemmet sitt og holdt klaverkonsert med gamle evergreens for deltakerne. Under studietiden i Dublin ble han kjent med den rike irske folkemusikken og besøkte senere landet jevnlig. Han var knyttet til barndomsbygda Romedal, til Trøndelag der han hadde sine røtter og til Irland. Han var familiekjær og deltok i årlige samlinger med skolevennene på Hedmarken.

Stein var sportsinteressert og en uredd konkurransemann som ikke likte å tape. Han hadde stor sans for humor og var en replikkens mester. Han var en ener på mange vis. Det er ufattelig og meningsløst at en slik ressursperson så altfor tidlig og på en så forferdelig måte måtte forlate det livet han var så glad i.

For den som hver dag hadde følge med Stein til jobben, blir det også et savn å ikke høre dørklokkeklemtet kl. 0635, som signaliserte tid for avmarsj. Vi valgte ny rute hver morgen og hadde innlagte spurtoppgjør, før vi gikk på innvandrerkafeen vår. Der ble det livlige diskusjoner. Blant annet diskuterte vi gjentatte ganger hvordan vi skulle takle en situasjon med vold eller trusler på legekontoret. Ingen av strategiene hjalp Stein.

Legeforeningen vil fremheve den legerollen som vi gjennom mange vitnesbyrd registrerer at Stein Sjaastad sto for. Han var en lege som ved sin personlige holdning, lyttende egenskap og omfattende omsorg nøt stor tillit hos sine pasienter. De som vil savne ham mest er likevel den nære familie, og våre tanker går først og fremst til dem.

Vi som har vært nær denne tragiske hendelsen, vil takke Oslo-politiet for human og høvisk støtte, omsorg og fin fremferd.

Vi lyser fred over Stein Sjaastads minne.

Anbefalte artikler