Har besteforeldres atferd betydning for egen sykdomsrisiko?

Ragnhild Ørstavik Om forfatteren
Artikkel

Kan bestefedres atferd i oppveksten påvirke helsen til kommende barn og barnebarn? Kan en slik effekt påvirke barna av ett kjønn, men ikke et annet?

Ja, mener en internasjonal gruppe genetiske epidemiologer (1). De har sett på hvilken effekt ernæring og røyking har på kommende generasjoner. Dersom en mann begynte å røyke før han nådde puberteten, hadde hans guttebarn signifikant økt risiko for å bli overvektige som niåringer. Det var ingen slik sammenheng for jentebarn.

Forskerne så også på data fra 1890-årene fra et lite svensk samfunn. Der hadde de mulighet for å undersøke effekter gjennom tre generasjoner. Det viste seg at dersom bestefar hadde sultet i barndommen, hadde barnebarn som var gutter økt mortalitet – men ikke jentene. Hvis bestemor på farssiden hadde vært utsatt for det samme, var det høyere mortalitet blant hennes jentebarnebarn – men ikke blant guttene.

– Disse funnene kan virke usannsynlige, men det finnes også dyreeksperimentelle holdepunkter for slike transgenerasjonelle effekter, sier seksjonsoverlege Tore Henriksen ved Kvinneklinikken, Rikshospitalet.

– Vi har en viss innsikt i mulige cellebiologiske mekanismer. Det dreier seg om epigenetisk regulering, der ekspresjon av enkelte gener kan hemmes over lengre tid, f.eks. gjennom metylering av cytidinbasen i DNA. Dette er noe annet enn mutasjoner eller andre endringer i selve basesekvensene i DNA. Funnene er altså i tråd med andres resultater. Dette er av stor prinsipiell interesse både i forhold til å forstå helse og sykdom og i et evolusjonsbiologisk perspektiv, sier Henriksen.

Anbefalte artikler