Psykoanalytisk terapi

Eivind Haga Om forfatteren
Artikkel

Gullestad, Siri Erika

Killingmo, Bjørn

Underteksten

Psykoanalytisk terapi i praksis. 257 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2005. Pris NOK 349

ISBN 82-15 -00893 -3

Mange mener at Freuds psykoanalyse for lengst er utgått på dato, så vel som behandlingsmetode som teori om personlighetsutvikling og psykopatologi. Det mener så langt fra forfatterne av denne spennende og grundige boken (og heller ikke anmelderen). Siri Erika Gullestad (f. 1949) er psykoanalytiker og professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo. Dette professoratet hadde psykoanalytiker Bjørn Killingmo (f. 1927) inntil han ble emeritert.

Boken handler on psykoanalysen som en terapimetode. I den terapeutiske dialogen er det alltid en undertekst som handler om ømtålige følelser, fantasier, ønsker og selvoppfatninger. Derfor har forfatterne valgt tittelen Underteksten. Målgruppen er lesere som vil orientere seg om psykoanalysen som terapimetode i dag. Den psykoanalytiske profilen boken presenterer, kan kalles relasjonsorientert karakteranalyse. «Den omfatter pasientens totale personlighet slik den manifesterer seg her og nå i den terapeutiske relasjonen.»

Boken består av tre hoveddeler. Den første delen, Teoretisk fundament, inneholder et kapittel om nøkkelbegreper og et om epistemologisk posisjon. Nøkkelbegreper er ubevisste prosesser, motivasjon, affekt, struktur, relasjon og psykopatologi. Del 2, Klinikk, utgjør størsteparten av boken, med kapitler om rammebetingelser, det psykoanalytiske rommet, terapeutisk lytting, den affektive kvalitet, analytisk holdning og terapeutiske intervensjoner. Til slutt kommer en egen del om endring.

Selv om forordet presiserer at boken ikke inneholder noen systematisk oversikt over psykoanalysens begreper, får vi likevel en omfattende drøfting av de sentrale kliniske begrepene, slik de var for 100 år siden og er i dag. Det er ikke lett å forene de klassiske freudianske forståelsesmåter (seksualitet og aggresjon som drivkrefter) med moderne objektrelasjonsteorier. Her står relasjonsbehovene sentralt: behov for trygghet, selvbekreftelse og fellesskap/kontakt – det å dele en subjektiv opplevelse.

Hva er det som hjelper? Har utviklingen gått fra overføringstolkinger til hovedvekt på reelle følelser i behandlingssamarbeidet? Hva med de såkalte uspesifikke faktorer: omsorg, varme, forutsigbarhet og tålmodighet? Hvorfor er ikke tro, håp og kjærlighet å finne i emneregisteret? Freuds «uanstøtelige overføring» og den moderne «uanstøtelig motoverføring», som er noe annet enn det Freud kalte motoverføringskjærlighet (1, 2), har i beste fall fått plass mellom linjene. Forfatterne prioriterer forskjellen mellom sitt syn og de ulike andre psykoterapiformer fremfor fellesfaktorene. Det er bokens styrke, men også dens svakhet.

For studenter ved Norsk psykoanalytisk institutt og Institutt for psykoterapi vil boken være en viktig kilde til begrepsavklaring og terapiforståelse.

Anbefalte artikler