Yngre leger uenige om arbeidstid

Cecilie Bakken Om forfatteren
Artikkel

Man burde fortsatt ha muligheten til å avtale lengre vakter enn 19 timer med arbeidsgiver, mente noen, mens andre mente at bestemmelsene burde strammes inn.

En pust i bakken mellom diskusjonene med vakre Lofotfjell som bakteppe. Fra v. Christian Siva i kurskomiteen, Per Meinich og nestleder Anne Kristine Fagerheim. Foto Cecilie Bakken

Salen delte seg og innspillene var mange da forsvarlige tjenesteplaner ble diskutert på årsmøtet til Yngre legers forening (Ylf) i Svolvær i april. Slik det er nå åpner tariffavtalen for at de tillitsvalgte lokalt på sykehusene kan avtale lengre vakter enn det vernebestemmelsene tilsier. Noen Ylfere mente at man burde overholde reglene og ikke ha noen åpning for å gjøre andre avtaler, men flere hadde sterke meninger imot dette.

Forsvarlig ordning

– Hvis jeg ikke hadde gått en turnus med enkelte vakter som er lengre enn 19 timer, måtte jeg ha jobbet tre helger i måneden istedenfor to, sa en av deltakerne. En annen mente derimot at det å ikke stå på sitt om vernebestemmelsene, ville kunne gi arbeidsgiver friere tøyler. Det ville kunne føre til mer press mot dagarbeidet, hevdet vedkommende. En tredje person understreket at det er en grunn til at man har vernebestemmelsene, og at det er forsvarligheten det går på.

– Man må tenke på det juridiske. Hvor holdbart er det å stå der etter at det er skjedd noe og si at du var i form til å jobbe, la en kollega til.

Noen leger ved et mindre sykehus fortalte at de hadde lange vakter hvor de fikk gå hjem og legge seg om natten og ble oppringt hvis det skjedde noe. De mente det skjedde såpass sjelden at de ble vekket, at det var forsvarlig å ha en slik ordning.

Mange i vikariater

Det var ikke akkurat stille i salen da 42 delegater og 16 gjester diskuterte arbeidstidsbestemmelser, stillingsstruktur, rekruttering av tillitsvalgte og om kurs for tillitsvalgte kan holdes i utlandet. Per Meinich, leder i Ylf, var ikke overrasket over at salen delte seg i arbeidstidsdiskusjonen.

– Det speiler at legene kommer fra forskjellige sykehus og forskjellige typer avdelinger med forskjellig belastning på vaktene. Mens noen er avhengige av å kunne gå lange vakter for å få dekket opp vaktturnusen, åpner den fleksibiliteten dette krever for rovdrift på travlere avdelinger. Utfordringen blir da å få til ordninger som ivaretar begge disse, sier han.

En håndsopprekning viste at rundt halvparten av deltakerne går i vikariater. Styret i Yngre legers forening foreslo på møtet å innføre en ny ordning som kan sikre assistentleger fast ansettelse. Vel å merke var forslaget rettet mot små sykehus som sliter med rekrutteringen. Forslaget gikk ut på at assistentlegene kan bli tilbudt fast ansettelse med rett til overlegestilling når spesialiseringen er ferdig. Enkelte gav sin støtte til initiativet, mens andre mente at Ylf burde bruke energien på å få ned andelen uekte vikariater og lemfeldige ansettelser, og heller gå inn for lange engasjementer på 5 – 6 år.

I salen satt turnuslegene Barbro Saltnes og Håvard Aurstad, som var på sitt første Ylf-årsmøte. De syntes møtet forløp bra, med mange interessante temaer, men var ikke blant dem som kom med innspill.

– Jeg føler meg mest som observatør, siden det er første gang. Men jeg har begynt å følge med på stillingsannonser og tenker en del på blant annet det med overtid, at man må forsake en del, sa Aurstad.

Anbefalte artikler