Skal vi ha en ny førstelinjetjeneste for unge?

Ole Rikard Haavet Om forfatteren
Artikkel

Økland, Toril

Glavin, Kari

På ungdoms premisser

Helsestasjon for ungdom. 208 s, tab, ill. Oslo: Akribe, 2005. Pris NOK 280

ISBN 82-7950-106-1

«Helsesøstre e’ D’ beste som fins», viser en plakat på forsiden. På ungdoms premisser er nettopp ført i pennen av to helsesøstre. Begge er erfarne, teoretisk velutdannede og profilerte fagpersoner. De ønsker å sette søkelyset på helsefremmende og forebyggende arbeid. Det grønne omslaget er i så måte velvalgt og gir assosiasjoner til grønn resept.

Velplassert er også den nevnte forsideplakaten. Få nye helseprosjekter i vårt land er så tett knyttet til en bestemt yrkesgruppe som Helsestasjon for ungdom. Helsestasjon for ungdom eksisterer, ifølge boken, som et tilbud i to tredeler av landets kommuner. Åpningstid er vanligvis to – tre timer i uken.

I et lettlest og presist språk får vi gjennom sju kapitler og to vedlegg forfatternes formidling av bakgrunnen for denne helsetjenesten, myndighetenes forventninger, argumenter for ny innsats og forslag til strategier og metoder for dette arbeidet. Grenselinjer blir i en viss grad trukket mot andre helsetjenester. Grensen mot foreldre er mindre tydelig.

Forfatterne demonstrer god kjennskap til sentrale myndigheters utredninger de siste 10 – 15 årene. Jeg finner mer enn 50 statlige dokumenter referert. Disse er bokens viktigste kildegrunnlag, og de blir i egne bokser fremhevet med et symbol for faktainformasjon.

Dilemmaene for Helsestasjon for ungdom blir lite diskutert, men kommer tydelig frem ved lesingen. Forfatterne peker på at det er et økende krav til at helsefremmende og forebyggende arbeid må være kunnskapsbasert. Kunnskapskravene er vanskelige å oppfylle. Det er, som kjent, ikke lett å dokumentere effekt av forebyggende arbeid. Helsestasjonens vaksinasjonssuksess er det dessuten ikke uten videre mulig å overføre på psykososiale og medisinske utfordringer i ungdomstiden. Et unntak er abortforebyggende arbeid, hvor det er vist at nettopp Helsestasjon for ungdom kan bidra positivt. Arbeid med unge i grupper synes dessuten å være en lovende metode. Effekten av disse tiltakene kan imidlertid trolig komme flere til gode dersom de blir brukt i skolehelsetjenesten.

I de siste kapitlene gjennomgås noen av de hyppigst forekommende somatiske og psykiatriske symptomer hos unge. Dette er symptomer og sykdommer som krever medisinsk kompetanse. Slik kompetanse finner vi i dag hos fastlegene. Disse avsnittene er så summariske at dersom de er ment som grunnlag for et faglig arbeid, vil faren være overhengende for at sykdom blir oversett eller utilstrekkelig behandlet. Avsnittene etterlater et inntrykk av en ambisjon i boken om å gjøre Helsestasjon for ungdom til en ny førstelinjetjeneste.

Boken er nyttig for den som ønsker å sette seg inn i de tanker som noen av våre førende helsesøstre har for en ny helsetjeneste for ungdom.

Anbefalte artikler