For informasjonsjegere

Anne-Marie Haraldstad Om forfatteren
Artikkel

Kilvik, Astrid

Lamøy, Liv Inger

Litteratursøking i medisin og helsefag

En håndbok. 207 s, tab, ill. Trondheim: Tapir, 2005. Pris NOK 295

ISBN 82-519-2049-3

Boken henvender seg til «alle som er interessert i å søke etter litteratur om helse og medisin», og spesielt til «studenter ved høgskoler og universiteter, de som underviser og forsker i helsefag, og de som jobber i helsesektoren». Hensikten er å gi «en praktisk introduksjon til litteratursøking for nybegynnere».

Første del gir en innføring i hvordan man skal planlegge og gjennomføre litteratursøk i helsefaglige databaser. Den beskriver kort en del av problemene rundt informasjonsinnhenting, og gir nyttige begreper for litteratursøking. Jeg savner imidlertid et skarpere søkelys på problemstilling og bruk av det «tre-delte spørsmål» i redegjørelsen for hvordan man bygger opp en søkestrategi. Likevel vil denne delen ha lengst levetid i forhold til de resterende tre firedeler, som består av databaseveiledninger i form av skjermbilder med forklarende tekst. Ti artikkeldatabaser presenteres, som Cochrane Library, PubMed og Ovid-grensesnittet for Medline, Cinahl, EMBASE og PsycInfo, samt SveMed+ og Norart. Utvalget av baser kan være begrunnet i Helsebiblioteket, som fra 2005 via nasjonale lisensavtaler gir ansatte og studenter i helseregionene og høyskolene gratis tilgang til Cochrane Library og de nevnte Ovid-basene.

At boken er ment som oppslagsverk, vises bl.a. ved at tekst gjentas nesten ordrett fra base til base. Det gir selvsagt fullstendig beskrivelse for den enkelte base, men virker unødvendig repeterende. Fordelen ved flere baser i samme grensesnitt, f.eks. Ovid, er nettopp at hvis du kan søke i én base, kan du søke i alle. En mulighet hadde vært å rette oppmerksomheten mot forskjeller og overlappinger mellom basene i stedet. For et oppslagsverk tenkt liggende ved PC-en kunne man ha ønsket seg spiralrygg.

Databaseveiledninger egner seg best i webformat. I bokform står de i fare for å være utdatert etter kort tid. Forfatterne tar rett nok forbehold om dette ved å si at «Databasene blir stadig oppdatert … Det blir i tillegg gjort andre forandringer i databasene, noe som fører til at skjermbilder og funksjonalitet endrer seg over tid.» Ulempen er at i informasjonens tidsalder skjer alt så fort. Etter at boken ble utgitt, er f.eks. BIBSYS kommet i nytt grensesnitt, PubMed har fått en ny alerttjeneste i form av RSS-strømmer, og Norart er blitt gratis.

Boken er skrevet i et lettfattelig og flytende språk og kan egne seg for dem som trenger en førstegangs innføring i helsefaglig informasjonssøk. For «de som underviser og forsker i helsefag», blir den for grunn.

Anbefalte artikler