På kjempenes skuldrer

Fra redaktøren
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    Medical knowledge changes rapidly. We therefore become more vulnerable for certain results that do not meet required standards

    "If I have seen further, it is because I have stood on the shoulder of giants," writes sir Isaac Newton to his colleague Robert Hooke in 1676. He was not the first to have used this metaphor about development of new knowledge, but he is perhaps the most quoted (1). Newton"s point was of course that new insight does not evolve in a vacuum; it is always built upon existing knowledge. Researchers are individuals, but research is collective. The acknowledgement that ones own contribution is always built upon work done by others is the background for the tradition of referring to previous work when scientific results are published. It visualises which sources the work is based on and acknowledges the contribution of other researchers. To be cited is to be taken seriously. Through citations ones own article continues to live and influence the development of knowledge.

    Being cited is therefore regarded to be a good, but far from perfect indicator of the importance, interest and relevance of ones contribution. One who is often cited becomes influential. This is the background for a journal"s impact factor, that Thomson Scientific has developed into an industry: According to a meticulously developed formula it is calculated how much an average article is referred to in a certain number of (English language) journals (2).

    For the same reason Google Scholar (Google"s search engine for scientific publications) shows where an article is referred - and by whom. This is meant to give important additional information about the article"s impact (3). Google Scholar today use "Stand on the shoulder of giants" as a slogan for their search engine.

    To have a high impact factor gives prestige also for the journals that publish articles, because it means that the new knowledge they publish is carried further by others. This also has a self-strengthening effect: The best and most ambitious researchers wish to publish in journals with a high impact factor to increase their chance of being read and noticed. And the journals wish to attract the most exiting and innovative results, because these will be used and cited by other researchers. The journals can thus maintain and perhaps increase their impact factor. The researchers compete about being published in the best journals - and the best journals compete about publishing the most interesting research - first. At its best, this exchange improves the quality of publications. But the medal has a dark backside that shows itself when published information does not measure up to standards or is directly wrong.

    As an example, South Korean Woo Suk Hwang and his stem cell research was met with great expectations. In about a year he published two articles which appeared to be innovative in the Journal Science (4),(5). The first one showed that it was possible to produce patient specific stem cells from oocytes- i.e. cells that continue to divide in the laboratory and are therefore capable of creating new tissue. In the other article he states that he has established stem cell lines from people with 11 different serious diseases. This was what many had hoped for: That it should be possible to produce cells that could be treated in the laboratory and used as replacements for sick cells in seriously ill people. It turns out that Hwang fabricated the data for the article and the Journal Science has withdrawn both the articles and the editorials that were written as comments to his research (6).

    This matter has much wider consequences than those for the single researcher and his co-authors. It is said that medical opinions change every tenth year, perhaps more often. We use this as a confirmation that medicine develops quickly - in a good way. New knowledge is created, captured and disseminated rapidly. But it does have large consequences if wrong information is published. Other researcher"s work can be based on wrong claims or theories, or on pure fabrication. This has consequences for doctors and patients that are given false hopes. According to Google Scholar, Hwang"s article in Science from 2004 was cited 181 times and about half of these articles have already been cited further - 1- 20 times (3). Through citation"s multiplying effect not only research, but also mistakes, are spread quickly and widely. Information from Hwang"s articles is already deeply woven into the knowledge base for stem cell research.

    Our Journal has also discussed Hwang"s research in the column Medical News (7). After his article was withdrawn the summary we had given and the comments on the importance of the findings are no longer valid. Jens Bjørheim comments, in a web version of this issue of the Journal, that stem cell research can be set far back - perhaps many years, because not only Hwang"s research, but research based on his results must be reassessed (8).

    In addition to leading researchers on the wrong track it steals resources, time from other research and reduces the public"s faith in medical research and medical practice. It does not help to stand on the shoulders of giants if the giants stand in mud. When they fall, they bring along many others with them.

    Artikkel

    Medisinsk kunnskap endres i raskt tempo. Derfor blir vi stadig mer sårbare for enkeltresultater som ikke holder mål

    «Hvis jeg har sett lenger, er det fordi jeg har stått på skuldrene til kjemper,» skrev sir Isaac Newton til sin kollega Robert Hooke i 1676. Han var ikke den første som brukte denne metaforen om utviklingen av ny kunnskap, men er den som kanskje hyppigst er tillagt utsagnet (1). Newtons poeng var selvsagt at ny innsikt ikke oppstår i et vakuum, men at den alltid bygger på tidligere lærdom. Forskere er individer, forskningen er kollektiv.

    Erkjennelsen av at egne bidrag og vurderinger alltid bygger på andres, er bakgrunnen for tradisjonen med å referere til andre arbeider i vitenskapelig publisering. Det synliggjør hva man – i havet av informasjon – velger å basere seg på og at man anerkjenner bidragene andre forskere har kommet med. Å bli referert til er å bli tatt på alvor. Nettopp gjennom referanser lever ens egen artikkel videre og får innvirkning på retningen som kunnskapsutviklingen tar. Derfor regnes det å bli referert ofte som en god, men langt fra perfekt, indikator på at bidraget var viktig, interessant og relevant.

    Den som blir referert ofte, får stor innflytelse. Dette er bakgrunnen for beregningen av tidsskrifters impaktfaktor, som Thomson Scientific har utviklet til en hel industri: Etter en nøye utviklet formel regnes det ut hvor ofte en «gjennomsnittsartikkel» i utvalgte (engelskspråklige) tidsskrifter blir sitert (2). Av samme grunn viser f.eks. Google Scholar (Googles søketjeneste for vitenskapelige publiseringer) hvor ofte en artikkel er sitert – og av hvem. Med det mener den å gi viktig tilleggsinformasjon om artikkelens gjennomslagskraft (3). I dag bruker for øvrig Google Scholar «Stå på skuldrene til kjemper» som motto for sin søkemotor.

    Å ha høy impaktfaktor gir prestisje også for tidsskriftene som publiserer artiklene, fordi det betyr at den nye kunnskapen man kommer med, blir videreformidlet av andre. Dette har også en selvforsterkende effekt: De beste og mest ambisiøse forskerne ønsker å publisere i tidsskrifter med høy impaktfaktor for å øke sjansen for at de blir lest og lagt merke til. Og tidsskriftene ønsker å tiltrekke seg de mest spennende og banebrytende resultatene, nettopp fordi disse vil bli brukt og sitert av andre forskere. Slik kan tidsskriftene opprettholde og eventuelt øke sin impaktfaktor. Forskerne konkurrerer om plass i de beste tidsskriftene, og de beste tidsskriftene konkurrerer om å publisere den mest spennende nye forskningen – først. På sitt beste virker denne vekselvirkningen skjerpende for kvaliteten på det som publiseres. Men medaljen har en dyster bakside som viser seg når det som publiseres ikke holder mål eller er direkte feil.

    Store forhåpninger ble f.eks. knyttet til sørkoreaneren Woo Suk Hwang og hans stamcelleforskning. I løpet av et drøyt år publiserte han to tilsynelatende banebrytende artikler i tidsskriftet Science (4)(5). Den første viste at det var mulig å produsere pasientspesifikke stamceller fra oocytter – altså celler som fortsetter å dele seg i laboratoriet og derfor kan gi utgangspunkt for nytt vev. I den andre hevdet han å ha etablert stamcellelinjer fra personer med 11 ulike alvorlige sykdommer. Det var dette mange hadde håpet på: At det skulle være mulig å produsere celler som kunne «behandles» i laboratoriet og settes inn som erstatning for syke celler hos alvorlig syke mennesker. Nå viser det seg at Hwang fabrikkerte dataene til artiklene, og tidsskriftet Science har trukket tilbake både artiklene og lederartiklene som ble skrevet som kommentarer til hans forskning (6).

    Saken har langt videre konsekvenser enn for enkeltforskeren og hans medforfattere. Medisinske oppfatninger forandres hvert tiende år, kanskje oftere, sies det gjerne. Og vi bruker dette som en bekreftelse på at medisinen er i rask utvikling – på en god måte. Ny kunnskap skapes, fanges opp og spres raskt. Men det får store konsekvenser hvis det man offentliggjør, er feil. Andre forskeres arbeid kan hvile på sviktende grunn – uholdbare teorier, gale påstander, feilaktige funn eller på ren fabrikasjon. Det får betydning for leger og pasienter som får falske forhåpninger. Ifølge Google Scholar er Hwangs artikkel i Science fra 2004 sitert 181 ganger, og ca. halvparten av disse artiklene er allerede blitt sitert videre – 1 – 20 ganger (3). Gjennom siteringens multiplikatoreffekt blir ikke bare forskning, men også feil, spredt fort og vidt. Informasjonen fra Hwangs artikler er allerede dypt innvevd i kunnskapsgrunnlaget for stamcelleforskningen.

    Også Tidsskriftet har omtalt Hwangs forskning i spalten Medisinsk nytt (7). Etter at artikkelen ble trukket tilbake, er heller ikke dette referatet og utlegningen av forskningens betydning gyldig. Jens Bjørheim kommenterer i en nettsak i dette nummer av Tidsskriftet at stamcelleforskningen kan være satt langt tilbake – kanskje flere år, fordi ikke bare Hwangs forskning, men også forskning som er basert på Hwangs resultater, må vurderes på nytt (8).

    I tillegg til å sette forskere på feil spor stjeler dermed falsk forskning andres tid og ressurser og svekker den alminnelige tillit til medisinsk forskning og medisinsk praksis. Det hjelper ikke å stå på kolossenes skuldrer hvis kolossene står på leirføtter. Når de faller, trekkes mange andre med.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media