– Pasientbehandlingen påvirkes av tidsskriftene

Cecilie Bakken Om forfatteren
Artikkel

Leserne liker best å lese kliniske retningslinjer og oversiktsartikler. Det som står i de medisinske tidsskriftene, påvirker sannsynligvis behandlingen av pasientene, sier Harold C. Sox, sjefredaktør i Annals of Internal Medicine.

Harold Sox fra Annals of Internal Medicine tror tidsskrifter påvirker behandlingen av pasienter. Foto Hans Petter Fosseng

Sox, som er hovedforfatter av boken Medical decision making, tok i sitt jubileumsforedrag opp spørsmålet om tidsskriftene er relevante for legenes praksis. Han viste blant annet til en leserundersøkelse som viser at kliniske retningslinjer og oversiktsartikler er det mest populære stoffet. Dernest kommer metaanalyser og dagsaktuelle kliniske temaer. Først på femteplass finner man originalpublikasjoner. Sox sa også at gjennomsnittstiden leserne bruker på tidsskriftet, er på ca. 45 minutter.

– De fleste oppgir at de bare skumleser. Det er derfor viktig at sammendrag, innholdsfortegnelser og oversikter ikke kan mistolkes, sa han.

Sox mener at man burde satse mer på metaanalyser.

Tidsskriftet som fagbank

Anna Stavdal, allmennpraktiker i Oslo, kjenner seg igjen i hvordan hun bruker tidsskriftene.

– Det er viktig med ny kunnskap, eller eventuelt å få bekreftet den gamle. I Tidsskrift for Den norske lægeforening setter jeg pris på de helsepolitiske temaene og debattene. Jeg har en spalte i VG, og Tidsskriftet hjelper meg å finne støtte for balanserte syn, sier hun.

Professor Steinar Westin ved Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) mener absolutt at Tidsskriftet er relevant for dagens praksis.

– Jeg tror man undervurderer bruken. Alle bruker noe fra Tidsskriftet. Tidsskriftet er som en fagbank, hvor kunnskapen drifter ut i fagmiljøene. Det hjelper å snakke samme språk og ha en felles kilde, sier han.

– Beskytter folkehelsen

Harold C. Sox mener tidsskriftene gjør jobben med å tydeliggjøre anbefalinger for legepraksis. Også helsemyndigheter bruker det som står i forskningsartikler for å ta sine avgjørelser, og forsikringsbransjen bruker resultatene i sine saker. Journalister tar tak i forskningsresultatene og skriver helsestoff. Sox mener at det omfattende, kostnadskrevende arbeidet som tidsskriftene legger i kvalitetssikringen forut for publisering, også beskytter folkehelsen.

John-Arne Røttingen, direktør ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, mener at de generelle medisinske tidsskriftene er en viktig arena for faglig diskusjon i tillegg til at de har en viktig rolle som formidler av original forskning. Han mener at tidsskriftene må påta seg å oppsummere forskning basert på systematiske oversikter, og formidle praksisnære råd og retningslinjer. Han mener også at en viktig oppgave for nasjonale fagtidsskrifter er å publisere informasjon som kan være tilgjengelig for befolkningen i en språkdrakt som passer publikum.

– Tidsskriftene bør styrke aksen mot det å formidle, og man bør satse enda tydeligere på å lage gode oversiktsartikler, sier han.

Anbefalte artikler