Notiser

Artikkel

– Stort utbrudd av RSV-infeksjon

Småbarnsforeldre bør være oppmerksom på at sesongens RS-virus er anmarsj, og at det ligger til rette for et relativt stort utbrudd.

Respiratorisk syncytialt virus (RS-virus) er en hyppig årsak til nedre luftveisinfeksjoner hos spedbarn og små barn. Symptomene er i første omgang hoste og feber. Etter hvert kan barnet bli så tett at symptomene minner om astmaanfall, og det kan også få ørebetennelse, skriver Folkehelseinstituttet.

De minste barna har størst risiko for alvorlig infeksjon, og bør tas med til lege dersom de har feber og alvorlige problemer med å puste. Hos større barn og hos voksne arter infeksjonen seg mer som en forkjølelse. RS-virus er vanlig i de nordiske landene, og kommer som regel i store og små utbrudd annethvert år. I år ser det altså ut til at et stort utbrudd vil komme tidlig i vintersesongen.

Les hele saken: www.tidsskriftet.no/9992

Läkartidningen er blitt medlemsblad

Fra 1. januar 2006 er også svenske Läkartidningen et medlemsblad, i likhet med Tidsskriftet, og inngår som en del av medlemskapet i Sveriges Läkarforbund. Dermed vil de fleste svenske leger få tidsskriftet automatisk tilsendt, mens pensjonister, studenter og andre interesserte kan tegne abonnement. For de yrkesaktive legene innebærer det en økt medlemsavgift på 500 kroner i året.

Avgjørelsen om å gjøre Läkartidningen til et medlemsblad ble tatt i mai 2005. Noe av årsaken er at det har vært en nedgang i antall abonnenter, til tross for at mer enn 80 % av legene oppgir at de leser bladet regelmessig.

Det svenske legetidsskriftet, som fylte 100 år i fjor, har et opplag på 26 300 og rundt 116 000 lesere per nummer, men planlegger å øke opplaget til 40 000. I september 2005 ble Jonas Hultkvist ansatt som ny sjefredaktør, etter Kristina Räf. Han har planene klare for fremtiden.

– Tidsskriftet skal fremdeles være landets ledende tidsskrift for medisinsk vitenskap. Men vi skal også skildre livet som lege – etisk, moralsk, karrieremessig og ikke minst i et lederperspektiv. Og vi vil være det åpenbare debattorganet i medisinske og helsepolitiske spørsmål, skriver Hultkvist.

Les hele saken: www.tidsskriftet.no/9982

Første nyttårsdag tar flest liv

Jul og nyttår er tydeligvis en helsefarlig periode. I Nord-England dør det flere personer i disse dagene enn ellers i året. En britisk studie, publisert i European Journal of Epidemiology, inkluderte 470 000 briter og 88 500 dødsfall over en periode på 15 år (1986 – 2000).

Dødeligheten økte fra tidlig i desember og frem mot jul, for så å gjøre et kraftig hopp rundt nyttårsaften og dale ned igjen ut over januar. I gjennomsnitt døde 341 mennesker 1. januar, mens gjennomsnittlig antall dødsfall per dag for hele året var 243. Den kraftige økningen ble i de fleste tilfellene knyttet til sykdommer i luftveiene og hjerte- og karsystemet. I påskeuken var det ingen liknende økning i antall dødsfall. Aller lavest var dødsraten i august.

Det er usikkert hva som er årsaken til at så mange sovner inn akkurat i denne perioden. Forfatteren mener økt forekomst av sykdom i luftveiene på denne tiden, at folk venter lenger med å søke hjelp, samt lavere bemanning i helsevesenet kan være noe av forklaringen. Blant annet er nyttår midt i influensasesongen, i tillegg til at folk gjerne samles i juleuken og derfor smitter hverandre.

Les hele saken: www.tidsskriftet.no/9973

Fysisk aktivitet hos 50-åringer

Fysisk aktivitet hos middelaldrende kvinner og menn forlenger livet og utsetter debut av diabetes mellitus, viser en ny studie publisert i Diabetes Care. Forskere har brukt data fra Framingham Heart Study, hvor 5 200 amerikanere ble fulgt over 46 år.

Resultatene viste at kvinner og menn som ikke hadde diabetes ved 50 års alder, og som var moderat eller svært fysisk aktive, kunne forvente å leve 2 – 4 år lenger enn personer i samme alder som ikke var fysisk aktive. Fysisk aktive personer kunne dessuten utsette diabetesdebuten med 2 – 4 år.

De fysisk aktive som utviklet type 2-diabetes derimot, levde ikke i gjennomsnitt lenger enn de fysisk inaktive med diabetes. Gjennomsnittsalder ved diagnosetidspunkt var 75 – 80 år.

Overlege Jøran Hjelmesæth ved Klinikk medisin ved Sykehuset i Vestfold, mener det var et overraskende funn at fysisk aktive som fikk diabetes ikke hadde lenger levetid etter diabetesdiagnose enn fysisk inaktive.

– Dette funnet bør bekreftes eller avkreftes i fremtidige studier, sier Hjelmesæth til Tidsskriftet.

Les hele saken: www.tidsskriftet.no/10032

Anbefalte artikler