Radiologi

Jarl Å. Jakobsen Om forfatteren
Artikkel

For 25 år siden behersket røntgenologen diagnostikk innen alle organområder. Basiskunnskapene var, i tillegg til generell medisin, utstrakt kunnskap om hvordan makroskopisk patologi ble fremstilt ved hjelp av røntgenstråler og kontrast. Teknisk sett var metoden røntgenfotografering eller gjennomlysning, og resultatet ble vist på røntgenfilm. Angiografi skjedde ved eksponering på røntgenfilm, idet røntgenkontrasten kom til karet. Sanntids ultralydundersøkelse med gråtonebilder var etablert ved enkelte universitetssykehus. Computertomografi (CT) fantes ved noen få sykehus. Eksponeringstiden for hvert CT-snitt var fra 60 sekunder til 18 sekunder. Tilgjengelige kontrastmidler var vannløselig ionisk røntgenkontrastmidler, biligrafiske røntgenkontrastmidler (intravenøse og perorale) og bariumkontrast for gjennomlysning.

Figur 1  Fra én CT-undersøkelse, fremstilt på forskjellig måte. Pasienten har pulmonal hypertensjon som resttilstand etter multiple lungeembolier, derfor det uryddige bildet av lungekar. Fra Rikshospitalet

Radiologi i dag

I dag heter spesialiteten radiologi. Radiologer har bred medisinsk kunnskap og bruker mange forskjellige typer utstyr, såkalte modaliteter. Disse viser sykdom annerledes enn hva røntgenbildene gjorde, og krever egen utdanning i hvordan patologiske tilstander fremstilles. En økende bruk av intervensjonsradiologi i alle organområder og alle aldersgrupper utfordrer kunnskapen om valg av riktig metode versus kirurgi.

Røntgenundersøkelsene, inklusive angiografiene, er nå digitale. Det vil si at røntgenstrålene registreres direkte av detektorer som så gir signaler til en datamaskin som regner ut bildet. I år er det en selvfølge at også ultralydapparatene er digitale, har fargedoppler og at de er utstyrt for ultralydveiledet intervensjon.

CT-maskinene har multidetektorteknologi som gjør at man kan skanne en pasient fra hode til tå på mindre enn 30 sekunder og likevel holde snittykkelse nede på rundt 1 millimeter. Resultatet er blant annet svært gode angiografier, til og med av hjertets kransarterier. CT finnes nå også kombinert med positronemisjonstomografi (PET). De to modalitetene kombinert (PET/CT) gir bedre diagnostikk enn hver av modalitetene alene.

MR-maskinene har multiple muligheter. For eksempel kan en hjerteundersøkelse med MR fremstille hjertets morfologi og funksjon, myokardperfusjon med og uten farmakologisk stress, myokards viabilitet etter for eksempel hjerteinfarkt og koronar MR-angiografi (MRA). MR av hjertet er også i utstrakt bruk ved diagnostikk av medfødt hjertefeil. MR-undersøkelse av funksjoner ned på cellenivå gjøres nå som rutine enkelte steder. Det dreier seg først og fremst om funksjonell MR av hjernen (fMRI) og MR-spektroskopi (MRS). CT og MR har avanserte datamaskiner som kan viderebehandle den enorme datamengden fra maskinene til tre- og firedimensjonale bilder. På enkelte av arbeidsstasjonene har det også begynt å komme computerassistert diagnostikk.

Alle sykehus i Norge har nå PACS (Picture Archiving and Communication System). PACS har åpnet for teleradiologi, som foreløpig i det vesentlige består i å sende bilder fra små sykehus til universitetssykehusene når pasienten flyttes dit.

Vi har følgende kontrastmidler: ikke-ionisk røntgenkontrast til intravenøs injeksjon, bariumkontrast, MR-kontrast (også RES-spesifikk), og ultralydkontrast.

Om 25 år

Radiologens oppgave er fortsatt å vite hvordan alle modalitetene fremstiller patologiske strukturer, men også fysiologiske og biokjemiske forandringer. Radiologene er nå grenspesialister som speiler de kliniske spesialitetene. En del av rutinediagnostikken er overlatt til spesialutdannede radiografer, og fysikerne spiller, sammen med biokjemikerne, en viktig rolle i den daglige driften av laboratoriene.

Bildediagnostikken reflekterer nå den sterke utviklingen i individualisert medisin. Det screenes for mange sykdommer. De hyppigste er mammakreft med dedikert MR, prostatakreft med MR og MRS, alternativt med PET med skreddersydde ligander. Så følger screening for coloncancer med virtuell CT-koloskopi, lungekreft med CT, kognitive svekkelser med fMRI og morfometri, koronarkarsykdom med PET/CT. Det screenes også for andre, sjeldnere tilstander der man kjenner de molekylære og/eller biokjemiske særtrekk ved sykdommen. Man gjør ofte dette ved hjelp av spesifikke målsøkende molekyler som er koblet til kontrastmidlene.

Røntgenmodaliteten består nå bare av to typer apparater. Den ene kan rotere sine flate detektorer med stor hastighet rundt pasienten, og brukes til tredimensjonale opptak i stedet for CT samt til gjennomlysning og intervensjon. Den andre er en flat, mobil detektor som brukes i intensivavdelingene og trådløst sender bildene til PACS. MR har utviklet seg til å bli en høyhastighetsmaskin med særlig følsomhet for små kontrastmengder, og spiller, sammen med PET, hovedrollen i molekylær bildediagnostikk. «Optical imaging» har fått en viss plass i endoskopisk virksomhet. Ultralydapparatene er miniatyrisert og brukes rundt på alle avdelinger av mange typer spesialister.

Det er nå utviklet et vidt spekter av sykdomsmarkører som kan kobles på konvensjonelle kontrastmidler. Vi påviser sykdom i så tidlig fase at medisinsk behandling ofte gjøres i stedet for kirurgi. Effekten av terapi følges ved hjelp av molekylær bildediagnostikk.

Digitaliseringen har gjort det mulig å overføre bilder til helt andre steder enn der undersøkelsen er gjort. Kravene til høyspesialiserte kunnskaper har ført til at det er opprettet tre store tolkingssentre for bildediagnostikk i landet. Radiografene, fysikerne og henvisende leger har kontakt med sin radiolog via avansert telekonferanse. Denne ordningen har nå sikret at man kan opprettholde døgnkontinuerlig service på alle nivåer for pasienten.

Figur 2  CT-undersøkelse av kransarterier og aorta hos pasient med bypass. Fra Rikshospitalet

Anbefalte artikler