VAP1
Sirpa Jalkanen har lagt frem banebrytende oppdagelser av hvordan hvite blodlegemer vandrer ut i vevene – og da særlig til slimhinnene. Hun identifiserte et adhesjonsmolekyl på endotelceller som kalles «vascular adhesion protein-1» (VAP1). Dette molekylet finnes på overflaten av endotelceller i lever, og det oppreguleres ved kronisk betennelse på karendotel i tonsiller, tarm og synovialhinner. Molekylet gir binding av lymfocytter til endotelcellene. I tillegg fungerer molekylet som en aminooksidase som danner potensielt bioaktive endeprodukter. Dette gjør VAP1 til et unikt molekyl for utvandring av lymfocytter. Sirpa Jalkanen har rapportert sine funn om VAP1 i prestisjetunge tidsskrifter som Science, Immunity,Journal of Experimental Medicine og FASEB Journal. Helt nylig viste hun og medarbeidere i en artikkel i Immunity at Th2-hjelpeceller bruker VAP1 for å feste seg til leversinusoider, mens Th1-hjelpeceller bruker integrinet α4β1.
Jalkanen har vist at vandringsmønstre for leukocytter kan forklare sykdomsmanifestasjoner i andre organer ved betennelse i tarmen. Eksempler på slike utfall er reaktiv artritt ved tarminfeksjoner og manifestasjoner i ledd og lever ved inflammatorisk tarmsykdom. Ved å isolere humane leukocytter fra normal og inflammert tarm har hun vist at disse cellene binder seg til karendotel fra både tarm og leddvev. VAP1 er med på å styre dette vandringsmønsteret sammen med andre molekyler. Foruten å ha betydning for sykdomsforståelse, gir funnene fundamental innsikt i leukocyttvandring.
Sirpa Jalkanen har også gjort viktige funn om molekyler som regulerer lymfocyttens vandring fra vev og inn i drenerende lymfekar, noe som tidligere ble oppfattet som en passiv prosess. Slike molekyler har i tillegg vist seg å være involvert i spredning av kreft gjennom lymfebanene.
Det er viktig for en forsker å skape et godt vitenskapelig miljø rundt seg. Sirpa Jalkanen har i høyeste grad lyktes med dette. I hennes gruppe er Marko Salmi en sentral person. Mange av de viktigste arbeidene til Jalkanen har Salmi som medforfatter. Han startet sin vitenskapelige karriere som Jalkanens student på begynnelsen av 1990-tallet, og han har siden utviklet seg til en forsker av stort format. Gratulasjonene går derfor ikke bare til Sirpa Jalkanen, men også til miljøet rundt henne. Det er strålende at det i Turku finnes et internasjonalt kraftsentrum for forskning om leukocyttvandring som er en slik viktig del av betennelsesprosessen.