Minneord

Tormod Bjerkeset Om forfatteren
Artikkel

Fredrik Hesselberg døde 77 år gammel 15.2. 2005 etter langvarig, alvorlig sykdom. Han ble født i Saltdal 16.4. 1927, men tilbrakte de fleste barne- og ungdomsårene i Meldal. Sin medisinske embetseksamen tok han ved Universitetet i Oslo i 1953. Etter turnustjenesten ved Aker sykehus studerte han ett år ved La Cross Lutheran Hospital i USA.

Spesialistutdanningen foregikk ved Regionsykehuset i Tromsø, og fra 1966 arbeidet han ved Kirurgisk avdeling og Urologisk seksjon, Haukeland sykehus til 1974. Han ble spesialist i generell kirurgi i 1966 og i urologisk kirurgi i 1974.

Fra 1974 til han gikk av med pensjon i 1997 var han seksjonsoverlege ved Urologisk seksjon, Innherred sykehus. Fredrik hadde en solid medisinsk utdanning, og hans engasjement for faget kombinert med genuin interesse for sine pasienter og medmennesker gjorde ham til en meget flink kirurg og en god lege. Han holdt seg hele tiden oppdatert innen sin spesialitet, var meget belest og kunnskapsrik både i og utenom faget. Han organiserte tidlig urologisk kirurgi i en egen og meget veldrevet seksjon, og tok tidlig i bruk ultralyd i utredningen og laser i behandlingen av urologiske lidelser. I mange år var han eneste urolog mellom Bodø og Trondheim og hadde et nærmest umenneskelig arbeidspress. Takket være god organisering, god fysikk og evne til å koble av på sin fritid hos familie og venner, taklet han dette på en utmerket måte. Enda så travelt det kunne være, tok han seg god til den enkelte pasient, men også til veiledning og undervisning av yngre kolleger og fagpersonell. Fredrik var nemlig ikke bare kirurg og lege på dagtid, men var stort sett tilgjengelig til alle døgnets tider. Han var rutinemessig på posten og så til sine pasienter om kvelden, og på frihelger var han innom før familien drog på tur i skog og mark.

Fredrik hadde et stabilt og godt humør, og på grunn av en utrolig hukommelse hadde han utallige anekdoter fra fortid og nåtid å fortelle. Som kollega og kamerat var han enestående. Det er vel neppe noen i hans miljø som noen gang har hørt at han uttalte seg negativt om noen. Typisk for Fredrik var hans omtanke for andre mennesker og for hvordan de hadde det, og selv mot slutten klaget han aldri over egen situasjon. Han var en hedersmann tvers igjennom.

Vi som fikk gleden av å arbeide sammen med Fredrik i mange år, vil huske ham som den stødige og sindige, lojale, omsorgsfulle kollega og kamerat – som vi vil savne. Vi deler sorgen med Margit, Fredrik, Hanne og Øyvind.

På vegne av arbeidskameratene gjennom mange år

Anbefalte artikler