Endrede spesialistregler i barne- og ungdomspsykiatri

Artikkel

Landsstyret vedtok i 2004 å anbefale overfor Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling at spesialistreglene i barne- og ungdomspsykiatri skulle endres. Helse- og omsorgsdepartementet har hatt forslagene til behandling, og Legeforeningen har nylig mottatt departementets godkjenning.

Reglene gis følgende endrede ordlyd:

1. Fire års tjeneste ved godkjent utdanningsinstitusjon for barne- og ungdomspsykiatri.

Det kreves allsidig erfaring med barn, ungdom og familier. Tjenesten må omfatte minst to år i generell poliklinikk i barne- og ungdomspsykiatri, og minst ett år i miljøterapeutisk arbeidende institusjon for barn/ungdom. Lege under spesialisering skal ha individuell veiledning minst to timer per uke, hvorav minst én time per uke må være gitt av spesialist i barne- og ungdomspsykiatri.

Inntil ett år kan erstattes av:

  • a)

    forskningstjeneste, eller

  • b)

    tjeneste i relevante spesialiteter, eller

  • c)

    tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestillinger eller i allmennmedisin.

2. Ett års tjeneste ved voksenpsykiatrisk avdeling/poliklinikk som er godkjent for spesialistutdanningen i psykiatri med minst to år.

3. Et halvt års tjeneste ved generell barneavdeling.

Søknad om spesialistgodkjenning i barne- og ungdomspsykiatri skal vedlegges attestert sjekkliste.

Kursutdanning:

180 timer, herav 140 timer obligatorisk grunnkurs i barne- og ungdomspsykiatri (delkurs I – V) og 40 timer andre kurs innen relevante emner. I tillegg kreves gjennomført obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse.

Merknad til punkt 1:

Under punkt 1 kreves fire års tjeneste i barne- og ungdomspsykiatri. Tjenesten må omfatte to år poliklinikk og ett års institusjonstjeneste ved godkjent utdanningsinstitusjon i barne- og ungdomspsykiatri. Det fjerde året kan være tjeneste innen barne- og ungdomspsykiatri eller annen type tjeneste; så som forskningstjeneste, tjeneste i relevante spesialiteter eller tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinske legestillinger eller i allmennmedisin (se punktene a), b) og c).

Merknad til punkt 1a):

Målene med forskning i spesialistutdanningen er at legen har kompetanse til:

  • Kritisk å kunne vurdere og ta i bruk resultatet fra vitenskapelige artikler i eget arbeid.

  • Å kunne med vitenskapelig metodikk evaluere arbeidsstedets eller egne resultater i diagnostikk og behandling (kvalitetssikring).

  • Å kunne kritisk vurdere og utarbeide systematiske oversikter over vitenskapelige arbeider som har sett på diagnostikk, behandling og prognostisk vurdering av de sentrale sykdommer innen spesialiteten.

  • Å formidle forskningsresultater til pasienter, pårørende, helsepersonell, beslutningstakere og allmennheten på egnet måte.

Med forskningstjeneste tellende for spesialistutdanningen menes tjeneste som lege i stipendiatstilling, i fordypningsstilling (forskningsdelen) eller tilsvarende, eller arbeid med kvalitetsforbedringsprosjekter under veiledning i minst 50 % stilling.

Forskningstjenesten vil gi tellende tjeneste i forhold til stillingsbrøk. Tjenesten må ha relevans til medisinen og må dokumenteres med attest som beskriver det vitenskapelige arbeidet og attesterer tilfredsstillende utført tjeneste, herunder at målsettingen for forskningstjenesten er oppfylt.

Det gjøres følgende presiseringer.

1. Nordisk medisinsk doktorgrad (Ph.D.) eller tilsvarende teller med ett år.

2. Øvrig medisinsk forskning, medisinsk relevant forskning innenfor andre fakulteter eller etablerte forskningsmiljøer, herunder mastergrad eller lignende, og medisinsk doktorgrad fra land utenfor Norden, må vurderes individuelt. Denne type forskningsarbeid må dokumenteres med veiledererklæring og et vitenskapelig arbeid som enten må være publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (peer review) eller er vedlagt søknaden for vurdering.

Av veiledererklæringen må det fremgå tid brukt til aktiv forskning, at legen har nødvendig kjennskap til forskningsmetoder og fortolkning av forskningsresultater, og at legen kritisk kan vurdere å ta i bruk resultater i vitenskapelige artikler.

3. Forskningstjeneste relevant for medisin gjennomført før autorisasjon som lege, kan også telle for dette punktet i reglene, men må ha ført frem til en akademisk grad (doktorgrad, mastergrad eller lignende). Vedr. tellende tjeneste for doktorgrad gjelder punkt 1. For de øvrige grader gjelder reglene under punkt 3.

Fullført forskerlinje under cand.med. studiet i Norge teller med ett år

Merknad til punkt 1b):

Med tjeneste i relevante spesialiteter menes anestesiologi, barnekirurgi, barnesykdommer, fysikalsk medisin og rehabilitering, fødselshjelp og kvinnesykdommer, indremedisin, klinisk farmakologi, klinisk nevrofysiologi, medisinsk genetikk, nevrologi, onkologi, psykiatri, samfunnsmedisin, øre-nese-halssykdommer.

Merknad til punkt 3:

Dersom tjenesten ved generell barneavdeling ikke gjennomføres i ordinær stilling for lege under spesialisering, må tjenesten være forhåndsgodkjent ut fra beskrivelse av innhold og tjenesteplan.

Punkt 2 i reglene gjøres ikke gjeldende for leger som allerede har gjennomført psykiatritjeneste i tråd med tidligere regler.

Ikrafttreden 1.7. 2005.

Anbefalte artikler