Tynn lærebok i øyesykdommer

Olav Henrik Haugen Om forfatteren
Artikkel

Fahmy, Peter

Hamann, Steffen

Larsen, Michael

Sjølie, Anne Katrin

Praktisk oftalmologi

308 s, tab, ill. København: Gads Forlag, 2005. Pris DKK 385

ISBN 87 -12 -04001- 0

I mer enn 100 år har de nordiske land i praksis hatt én felles lærebok i øyesykdommer, nemlig Nordisk lærebok i oftalmologi. Denne boken har vært et samarbeid mellom toneangivende oftalmologer i de nordiske land, og de siste 20 år har redaktøren vært norsk.

Nå har det danske oftalmologiske miljø gitt ut sin egen lærebok, Praktisk oftalmologi. Det er 25 forfattere, flere av dem internasjonalt anerkjente eksperter, noe som gjenspeiler bredden i det danske fagmiljøet innen øyesykdommer. Boken har tre hoveddeler: En generell del, med basale prinsipper, dernest en systematisk gjennomgang av de ulike øyesykdommer, til sist et avsnitt med symptomorientert oftalmologi. Hvert kapittel starter med en ingress der viktige hovedlinjer i det aktuelle kapitlet skisseres. Det er faktabokser i lysegrønt, og de viktigste «take-home-messages» finner man i bokser kantet i rødt. Et rikholdig bildemateriale og ikke minst noen utsøkte tegninger gjør boken visuelt meget tiltalende. Teksten er også gjennomgående meget velskrevet og lettlest.

Likevel: Den veies og finnes for lett som lærebok i øyesykdommer. I sitt forord skriver forfatterne at fordi de fleste leger kun kjøper én lærebok i øyesykdommer, stilles det store krav til en slik bok. Den skal dekke allmennpraktikerens behov for kunnskap om de vanlige tilstandene, men den skal også fungere som oppslagsbok. Dette er forfatternes ambisjoner, men nettopp her kommer den dessverre til kort i forhold til «storebror» Nordisk lærebok i oftalmologi. Med dette mener jeg at viktig informasjon mangler. Eksempler: Under generell del savner jeg informasjon om at øynenes refraksjonstilstand ikke er normalfordelt i befolkningen, men sannsynligvis et resultat av en interaksjon mellom de brytende medier og scleras lengdevekst, et bemerkelsesverdig fenomen som resulterer i at de aller fleste blir nær emmetrope (dvs. verken langsynt eller nærsynt). Likeledes leter jeg forgjeves etter en redegjørelse for fargesynets basis og fysiologi.

Når det gjelder gjennomgangen av øyesykdommer, er verken albinisme eller aniridi nevnt. Selv om disse ikke er blant de aller vanligste tilstander, burde de etter min mening hatt en selvsagt plass i en lærebok om øyesykdommer. Av undersøkelsesmetoder er relativt ny teknologi som OCT (optical coherence tomography) nevnt, mens en så grunnleggende og etablert undersøkelsesteknikk som ERG (elektroretinografi) ikke er omtalt i det hele tatt, verken i sammenheng med de progressive netthinnedystrofier (retinitis pigmentosa) eller i annen sammenheng.

Eksempellisten kunne gjøres lengre, men dette burde være tilstrekkelig til å fastslå at dette blir noe tynt som eneste lærebok i øyesykdommer for fremtidige leger.

Undertegnede undres noe på hvorfor man i dansk oftalmologi har valgt å bryte tradisjonen med en felles nordisk lærebok, spesielt da to av medforfatterne i den nye boken også er forfattere i Nordisk lærebok i oftalmologi. Den mest plausible forklaringen er vel ønsket om å kunne lese alle kapitlene på sitt eget språk. Dette er forståelig, men etter min mening fremstår den nordiske som en mye mer komplett lærebok i øyesykdommer, og den bør stadig være førstevalget for medisinstudenter i de skandinaviske land.

Anbefalte artikler