Østrogen og sinte kvinner

Inger Øverlie Om forfatteren
Artikkel

Swanberg, Lena Katarina

Blod, sved & tårer – en vred bog om østrogen

254 s. København: Gads Forlag, 2004. Pris DKK 199

IBSN 87-12-04152 -1

Jeg har faktisk overveid om denne boken er verdt en anmeldelse, og jeg er stadig i tvil. Den er skrevet av en kjent svensk journalist og forfatter og deretter oversatt til dansk. Forordet er skrevet av en i Danmark kjent radiodoktor, Carsten Vagn-Hansen, som er kjent (beryktet) for sine dels meget kritiske holdninger til tradisjonell medisin.

Swanbergs bok er ment for alle dem som er interessert i hormonbehandling, effekter og bivirkninger. Den er skrevet i et lettfattelig språk og krever ikke medisinsk bakgrunn.

Forfatteren har samlet på utsagn, sitater og forskningsresultater helt fra 1950 – 60-årene og satt materialet sammen til en bok. Hun skriver i innledningen at dette er en sint bok om østrogen (det skal være visst!!!) og eksperimentering med friske kvinnekropper midt i livet. Det er i seg selv beundringsverdig og ikke minst på sin plass at noen setter spørsmålstegn ved en praksis som sier «østrogen til alle». Men når kritikken blir så ensporet som i dette tilfellet, mener jeg at forfatteren mister sin seriøsitet og legitimitet. For hva er vitsen med å lese side opp og side ned om legers ensidige syn på kvinner i overgangsalderen, nemlig «kvindelighedens død i kvinden»?

Hvert kapittel innledes med et lite resymé om hva det handler om og avsluttes med en kasuistikk, som uten unntak omhandler kvinner som nærmest er blitt lurt til å ta østrogen og som senere har innsett hvor uvelkomment dette var for dem og deres kropp og derfor sluttet og ble seg selv igjen. Kasuistikkene er påfallende like. «Det er banket ind i os, at det er indlysende at begynde med østrogen…»

Det er noe religiøst fanatisk over forfatterens holdninger, f.eks.: «Det er mange raske, midaldrende kvinder, som synes, at de har det godt med østrogenbehandlingen. Fred være med dem.»

Boken oser av fordommer overfor leger, som gjerne nevnes med navn. Det er kjente og ukjente nålevende og døde gynekologer, som alle uten unntak har ett syn på kvinner i overgangsalderen: At deres tid på jorden er over når de blir 50, og hvis de skal ha bare en liten mulighet for å få et noenlunde liv, må de bruke østrogen.

Forfatteren vil ha det til at kvinner lenge har forstått hvor farlig og unaturlig substitusjonsbehandling (Hormone Replacement Therapy, HRT) er, mens forskere og gynekologer ikke har forstått dette. Når nyere forskning viser at slik behandling allikevel ikke er uten bivirkninger og det manes til forsiktighet ved bruk, vil forfatteren ha det til at legen fraskriver seg sitt ansvar og legger det over på kvinnen selv.

Det som kanskje slår meg mest, er at hun refererer til et legesyn som var fremtredende i 1950- og 60-årene og i mindre grad setter søkelys på dagens problemer. De gangene hun gjør det, ironiserer hun: Se her – jeg (og mine medsøstre) har jo hele tiden visst hvor farlig og unaturlig substitusjonsbehandling (og p-piller) er.

Det at kvinner har og ønsker å slippe hetetokter, er ifølge forfatteren bare et uttrykk for ønsket om kontroll, idet nåtidsmenneske har et sterkt behov for kontroll over tilværelsen.

Det er absolutt på sin plass at noen stiller kritiske spørsmål ved hormonbehandling av friske kvinner, men når det blir gjort så ensidig som i denne boken, mister forfatterens sin troverdighet og ikke minst sin seriøsitet. Hvis man ønsker en bok som kan stille kritiske spørsmål til dagen praksis, så kan Blod, sved &tårer ikke anbefales. Jeg har lest den og skrevet en anmeldelse – og konklusjonen er at den ikke er verdt å lese.

Anbefalte artikler