Melder seg ut av Akademikerne

Lise B. Johannessen, Kari Ronge Om forfatterne
Artikkel

Forskerforbundet og Presteforeningen har vedtatt å melde seg ut av Akademikerne og inn i Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO). Utmeldingen trer i kraft fra 1.1. 2006.

I samarbeid med de forbundene som i dag er i UHO, tas det sikte på et utvidet fellesskap i en samlet hovedorganisasjon, skriver de to forbundene i en pressemelding. Siktemålet er å få dette samarbeidet i gang så snart som mulig. Forskerforbundet og Presteforeningen opplever å ha mer sammenfallende interesser med disse forbundene når det gjelder blant annet synet på lønnspolitikk, arbeidsvilkår og offentlig sektor.

Trist at forbundene melder seg ut

– Jeg synes det er leit og trist at spesielt Forskerforbundet, av alle foreningene i Akademikerne, ikke ønsker å være en del av et akademisk fellesskap sier Hans Kristian Bakke, Legeforeningens president og nestleder i Akademikerne. – Akademikerne organiserer imidlertid et stort antall forskere innen en rekke fagområder, slik at organisasjonen fortsatt vil ha sterk oppmerksomhet rettet mot forskning og høyere utdanning. Dette er også viktig for en stor gruppe leger, sier Bakke.

Hans Kristian Bakke

– Det er beklagelig at de to organisasjonene har valgt å trekke seg ut, sier Christl Kvam, Akademikernes leder. – De er akademikere og vi hadde ønsket at de fortsatt så seg tjent med å være medlemmer av hovedorganisasjonen, sier hun. Begrunnelsen Akademikerne har mottatt for utmeldingene, er uenighet om lønnspolitikken i statlig sektor.

Christl Kvam

– Lønnspolitikken har ligget fast fra Akademikerne ble dannet, og de to foreningene meldte seg inn, sier Kvam. Hun viser til at Akademikerne ble dannet med utgangspunkt i at man ønsket en lønnspolitikk som gav uttelling for dem med lengre utdanning enn tre år.

– Det er godt dokumentert at dagens lønnssystem i staten ikke tjener akademikere. Flertallet av våre medlemmer ønsker at mer av lønnsdanningen skal skje lokalt, også i staten, sier Kvam.

– I de tariffområder som fører en lønnspolitikk i tråd med Akademikernes, ser vi at våre medlemmer får bedre uttelling for sin utdanning, kompetanse, ansvar og innsats enn de får i det statlige tariffområdet, sier Akademikernes leder, som understreker at utmeldingene også kom overraskende fordi ingen av de to foreningene på noe tidspunkt har fremmet krav om at Akademikerne skal endre sin lønnspolitikk.

Forskning viktig

Straks nyheten ble kjent 1.4. 2005, ble det innkalt til et ekstraordinært styremøte i Akademikerne for å drøfte konsekvensene av de to medlemsforeningenes beslutning om å melde seg ut.

– Uavhengig av utmeldingene vil forsknings- og utviklingspolitikk fortsatt være en sentral del av vår politikk fremover. De forskere som ønsker å være medlem i Akademikerne kan fortsatt være det gjennom en av våre mange andre medlemsforeninger, fremholder Christl Kvam.

Lokalt Akademikersamarbeid

Akademikernes medlemsforeninger vil igangsette arbeid for å etablere gode tillitsvalgtstrukturer ved landets universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner, spesielt der Forskerforbundet har ivaretatt disse funksjonene på vegne av foreningene. I denne forbindelse vil samtlige 13 medlemsforeninger gjennomføre en kartlegging av tillitsvalgtsituasjonen i den enkelte virksomhet, slik at man kan etablere velfungerende samarbeid. Siktemålet er at alle medlemmer av Akademikernes medlemsforeninger skal ytes minst like god bistand i fortsettelsen, både når det gjelder medbestemmelse og i lønnsforhandlinger.

Akademikerne vil fortsatt ha sterke interesser å ivareta innen universitets- og høgskolesektoren, da de 13 foreningene sammen organiserer mange medlemmer i både vitenskapelige og administrative funksjoner. Akademikerne er derfor spesielt opptatt av rammevilkårene for sektoren, både hva angår økonomi, forskningsaktivitet og ansattes rettigheter.

Dobbeltmedlemskap

Legeforeningen har de siste årene ikke hatt dobbeltmedlemskapsavtale med Forskerforbundet, slik at Forskerforbundets utmelding ikke vil få noen direkte betydning for våre medlemmer i så henseende.

Les mer: www.akademikerne.no


– Etter å ha vært medlem i Akademikerne siden sommeren 1998, er det naturlig å evaluere erfaringene med samarbeidet og hva man har fått ut av det, sier Ingeborg Midttømme og Jan Olav Aarflot, henholdsvis leder og generalsekretær i Presteforeningen. – Forskerforbundet og Presteforeningen har hatt samtaler med medlemsorganisasjoner i Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon (UHO), som også har opplevd store endringer siden etableringen. Når vi nå velger et nærmere samarbeid med disse foreningene, er det fordi vi opplever interessefellesskap. Akademikernes politikk har hatt rom for bredde i synspunkter, og har kunnet ta hensyn til særskilte utfordringer i de forskjellige tariffområdene, også i staten. Men etter vår oppfatning har dette utviklet seg i en retning som har vært utfordrende. Det gjelder både politisk plattform og prioriteringer av innsatsområder, uttaler de to.

Forskerforbundet og Presteforeningen er skeptiske til en større markedsorientering i offentlig sektor og aksepterer en større grad av overordnet offentlig ansvar for samfunnsutviklingen enn det har vært mulig å få gjennomslag for. Arbeidet med å sikre og utvikle velferdsstaten gjennom allmenne og gode tjenestetilbud har også vært et viktig anliggende, kommenterer Presteforeningens ledelse.

– Verken Forskerforbundet eller Presteforeningen endrer idégrunnlag eller sine faglige prioriteringer. De to foreningene fremholder at medlemskap i en hovedorganisasjon er nødvendig for å oppnå forhandlingsrett sentralt og medbestemmelse lokalt. – Sammen skal vi gjøre en jobb for medlemmene overfor motparter og myndigheter – gjennom forhandlingsmakt og politikk, sier de.

Anbefalte artikler