Gladmeldinger fra KEPP-prosjektet

Artikkel

Det er ingenting å si på forbedringseffekten av KEPP-prosjektene. Nedenfor presenteres 14 av prosjektene som kan vise til gode resultater.

Ventetid

Psykiatrisk poliklinikk, Sykehuset Namsos, reduserte ventetid for både barne- og ungdomspsykiatriske og for voksenpsykiatriske pasienter. I den første kategorien ble tid fra henvisning til første vurdering kuttet med 46 % (se figur 1). Tilsvarende tidsreduksjon i kategorien voksenpsykiatri var 18 %. Her ble også ventetid for første behandlingssamtale redusert med 26 %. Sentrale tiltak var å restrukturere inntakssamtaler, presisere inntakskriterier, forbedre pasientregistrering og styrke informasjon om behandlingstilbud.

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Namsos: Ventetid fra henvisning til vurdering for de siste 20 pasientene før og de 20 pasientene etter rutineendringer. Gjennomsnittlig ventetid faller signifikant og variasjonen blir også mindre. Illustrasjon: Psykiatrisk poliklinikk, Sykehuset Namsos.

Jæren DPS forkortet ventetiden for behandling fra 116 til 63 dager, dvs. med 46 %. I samme periode økte behandlingskapasiteten med 6 %. Viktige prosessendringer var økt bruk av gruppebehandling, spesialistkartlegging ved alle nye saker og økt bevisstgjøring om å avslutte saker.

Voksenpsykiatrisk poliklinikk Salten/Bodø kuttet ventetiden fra over 150 dager til ca. 100 dager. I løpet av prosjekttiden ble ventelisten mer enn halvert samtidig som pasientflyten øker. Sentrale tiltak var å strukturere behandlingsmøter og avvikle behandlingsløp tidligere.

Bruk av individuell plan

Nordlandssykehuset Lofoten VOP/BUP økte bruken av individuell plan betydelig. Antall pasienter med individuell plan før og etter prosjektet var henholdsvis 10 og 95 innen voksenpsykiatri, og 5 og 36 innen barne- og ungdomspsykiatri.

DPS Josefinesgate i Oslo firedoblet antall individuelle planer som behandlerne tok initiativ til. Forbedringene ble oppnådd gjennom undervisningstiltak, systematisk behovsvurdering og saksrapportering.

Bedre utredning og diagnostikk

BUP Skien forkortet utredningstiden ved AD/HD-problematikk. Tid fra oppstart til utprøvning av medikasjon gikk ned med 26 % (fra 266 til 197 dager). Total ressursbruk målt i antall behandlertimer gikk ned med 60 %. Forbedringene ble oppnådd ved å revidere rutiner, lage en «utredningspakke» og systematisere diagnosedrøfting i team.

BUP Egersund forkortet diagnostiseringstiden for klienter med AD/HD fra 72 til 30 dager i snitt. Poliklinikken laget en ny tverrfaglig utredningsplan med klare tidsfrister for iverksetting av behandlingstiltak i den enkelte sak. En utredningsmappe med spørreskjemaer og informasjonsmateriell samt en rapportmal er også tatt i bruk.

BUP Alta reduserte utredningstid (fra pasienten får tildelt terapeut til diagnosen blir stilt og behandlingstilbudet definert) fra gjennomsnittlig 48 til 35 virkedager. Innføring av en standardisert utredningspakke og omlegging av rutiner for å frigi mer tid til konsensusmøter har ført til resultatet.

BUP Bærum laget en ny mal for sikre flere klienter en definert behandlingsplan. En opptelling før prosjektet avdekket sviktende rutiner på dette området. Ved prosjektslutt hadde man utarbeidet behandlingsplan i 23 av de siste 30 sakene, og i over halvparten av tilfellene var planen sendt til henvisende lege.

Folloklinikken VOP hevet kvaliteten på tidlig kartleggings- og diagnostiseringsarbeid ved å ta i bruk en ny mal for etablering av behandlingsplan. Et skåresystem ble anvendt til å evaluere kvaliteten på behandlingsplaner før og etter prosjektet. Poliklinikken oppnådde poengforbedringer på opptil 45 %.

«Ikke-møtt-problematikk»

Jessheimklinikken VOP hadde før prosjektstart registrert at 25 % av planlagte timer ikke ble benyttet, fordi klientene ikke møtte eller avbestilte. I prosjektperioden klarte poliklinikken å halvere ikke-møtt-andelen og samtidig øke behandlingskapasiteten med 3 – 4 %. Tiltakene var – foruten å sende innkallingsbrev – blant annet å be klientene legge inn alarm på mobiltelefonen, ringe eller sende SMS noen dager før timen, samt sette betingelser for oppmøte og neste avtale.

Bjørgvin DPS i Bergen reduserte ikke-møtt-problematikken ved tre underavdelinger. Bergenhus VOP oppnådde 28 % reduksjon i andel avbestilte timer og ikke-møtt-timer. Ved Åsane VOP ble ikke-møtt-andelen redusert med opptil 25 % og ved Nordhordland VOP med opptil 27 %. Tiltakene omfattet økt bevisstgjøring av både brukere og personell samt ulike administrative grep.

Samhandling

Tiller DPS i Trondheim etablerte en allmennpsykiatrisk vurderingspoliklinikk med tilbud om 1 – 2 konsultasjoner til brukere som kan tilbakeføres til primærlege. Poliklinikken mottar ca. 250 nye pasienter. I prosjektperioden ble opplegget med vurderingspoliklinikk tatt i bruk hos 18 % av de nyhenviste, mens dette tidligere var et sporadisk tilbud. Ventetiden for kortvarig vurdering/utredning var gjennomsnittlig fem uker.

DPS Skien hadde som mål å gi henvisende lege tilbakemelding senest åtte uker etter første pasientkonsultasjon. Før prosjektet ble slik tilbakemelding gitt i 15 % av sakene. Ved prosjektslutt hadde denne andelen gått opp til 70 %. Poliklinikken tok også i bruk en ny utredningsmal. Målet var 100 % bruk av den nye malen. I løpet av prosjekttiden ble malen tatt i bruk i 86 % av sakene.

Anbefalte artikler