Minneord

Finn Wisløff, Hans Christian Godal Om forfatterne
Artikkel

Overlege dr.med. Erik Magnus er død, 83 år gammel. Han begynte å studere medisin under krigen, var med i Milorg og aktiv i illegalt arbeid. Ved en tilfeldighet unngikk han å bli arrestert på Universitetsplassen da tyskerne foretok sin massearrestasjon av studenter i 1943. I 1944 flyktet han til Sverige, der han var med i de norske politistyrkene.

Han tok embetseksamen i 1949 og arbeidet deretter ved forskjellige sykehus. Han hadde også et studieopphold i USA før han i 1966 ble ansatt ved Krohgstøtten sykehus. Under professor Henrik Langes ledelse var han her sentral i oppbyggingen av et glimrende indremedisinsk miljø. Han interesserte seg spesielt for vitamin B12 og folsyre og bygde opp et spesiallaboratorium for disse analysene. Han disputerte for den medisinske doktorgrad i 1975. Hans vitenskapelige arbeid innenfor dette feltet vakte internasjonal oppmerksomhet. Med sitt levende, medmenneskelige engasjement og sitt vennlige, optimistiske vesen var han elsket av sine pasienter. Han var også en utmerket pedagog og likte å undervise yngre leger. Det var kamp om plassene ved undervisningsmikroskopet når han gjennomgikk utstryk av blod og beinmarg.

Da Krohgstøtten sykehus ble nedlagt i 1980, flyttet han sitt virke til Hematologisk avdeling ved Ullevål sykehus. Med sin lange erfaring og grundige kunnskaper gjorde han en fremragende innsats også her. Han fortsatte sitt vitenskapelige arbeid og var i mange år en ubestridt ener i Norge innenfor sitt felt. Hele tiden var han aktiv i pasientrettet arbeid. De kolleger som har gått visitt sammen med Erik Magnus, glemmer ikke at lange øreflipper med tversgående fure kan være tegn på vitamin B12-mangel.

Han hadde allsidige interesser utenfor sitt fag, omfattende kunnskaper om kunst og historie og var en glimrende bridgespiller og en habil skiløper. Han var en kultivert person i ordets beste betydning. Han hadde fortjent en pensjonisttilværelse der han kunne dyrke sine interesser sammen med familie og venner. Dessverre ble hans siste år preget av tiltakende sykdom. Men vi vil huske Erik som den høyreiste, ranke mannen han var, alltid med et vennlig smil.

Anbefalte artikler