Svangerskapsalder og fostervekst

Synnøve Lian Johnsen Om forfatteren
Artikkel

Høyde, vekt og fødselsvekt har økt i den norske befolkningen. Eksisterende referansetabeller for aldersbestemmelse og fostermålinger er ofte kritisert for systematiske feil, studiedesign og statistisk metode. Målsettingen med studien var derfor å etablere nye referansetabeller.

650 friske kvinner med regelmessig menstruasjon ble undersøkte med ultralyd 4 – 5 ganger i svangerskapet. Målingene la grunnlag for nye referanseverdier for alders- og terminbestemmelse i svangerskapsuke 10 – 24 og vekstkurver for svangerskapsuke 10 – 42. Maternelle og føtale faktorers innvirkning på referansekurvene ble også undersøkt. Det ble utviklet modeller som justerte for slike faktorer.

Ved bruk av biparietaldiameter før uke 20 viste de nye tabellene 3 – 8 dager høyere svangerskapsalder enn tabeller som er i bruk i Norge i dag, men sammenliknet med tilsvarende britiske tabeller var de nye norske tabellene nærmest sammenfallende. Faktorene mors alder, paritet, fosterets kjønn, fosterleie og hodefasong påvirket aldersbestemmelsen med 1 – 2 dager hver ved bruk av biparietaldiameter, men for hodeomkrets var det bare mors alder og fosterets kjønn som hadde effekt (≤ 1 dag). Aldersbestemmelse basert på femurlengde var også en god metode, kun påvirket av mors alder (1,3 dager/10 år). 95 % konfidensintervall for 50-percentilen var 0 – 2 dager for både biparietaldiameter, hodeomkrets og femurlengde.

Den prosentvise kjønnsrelaterte forskjellen mellom fostrene var konstant gjennom svangerskapet både for vekstkurvene for biparietaldiameter, hodeomkrets og bukomfang. Når vi sammenliknet de nye percentilene for bukomkrets med tilsvarende britiske percentiler, var det først og fremst 95-percentilen som skilte seg nevneverdig ut, med høyere norske verdier ved termin. Liknende funn var det for gjennomsnittlig bukdiameter sammenliknet med eksisterende norske kurver – høyere verdier ved termin for den nye kurven.

Estimert intrauterin vekt viste en kontinuerlig vekst helt frem til termin. Den kjønnsrelaterte forskjellen var 4 % i hele svangerskapsperioden. De nye kurvene for beregnet fostervekt ser ut til å være forskjellige fra eksisterende norske fødselsvektkurver, men nokså like resultatene av en tilsvarende dansk-svensk studie.

Vi konkluderer med at det nå er etablert en mer korrekt ultralydmetode for alders- og terminbestemmelse, og for et større spenn av svangerskapet (10 – 24 uker), enn den eksisterende metoden for den norske befolkning. Ved å innføre hodeomkrets og lårbeinslengde i stedet for biparietaldiameter gjøres også metoden mer robust for påvirkning av maternelle og føtale faktorer. De nye vekstkurvene for hode, buk og lårbein samt kurvene for fostervekt i ukene 10 – 42 avspeiler dagens befolkning, hviler på sunne statistiske prinsipper og anbefales sammen med de nye normene for aldersbestemmelse som en kvalitetsforbedring i svangerskapsomsorgen.

Avhandlingens tittel

Fetal age and growth

Utgår fra

Seksjon for obstetrikk og gynekologi

Institutt for klinisk medisin

og

Seksjon for fostermedisin-Ultralydlaboratoriet

Kvinneklinikken

Haukeland Universitetssykehus

Disputas 17.12. 2004

Universitetet i Bergen

Anbefalte artikler