Å amme eller ikke amme?

Marina de Paoli Om forfatteren

Dette er HIV-smittede kvinners vanskelige valg av spedbarnsernæring i Kilimanjaro-regionen, Tanzania. Av over en million HIV-smittede barn kommer de fleste fra utviklingsland, særlig fra Afrika, og de er blitt smittet av sin mor (under graviditet, ved fødsel eller via brystmelk). Strategier for å redusere smitten er blitt introdusert i i-land, men disse strategiene er ofte urealistiske i u-land. HIV/AIDS-epidemien og risikoen for HIV-smitte via morsmelk har på en dramatisk måte endret forutsetningene for ammearbeidet i ressursfattige land. Amming øker risikoen for overføring av HIV-viruset, men nyere studier har vist at eksklusiv amming kan minske risikoen.

Denne studien var lagt opp med sikte på å skaffe til veie den informasjon som er nødvendig for å fremme amming i dagens situasjon og belyser hvor gjennomførbare retningslinjene for amming og HIV/AIDS er i et ressursfattig område. Prosjektet var lagt til ett urbant og ett ruralt område i Kilimanjaro-regionen i Tanzania. Studien består av en tverrsnittsstudie av 500 gravide kvinner, fokusgruppediskusjoner med samme målgruppe og dybdeintervjuer med helsepersonell (lokale HIV/AIDS-rådgivere).

Få kvinner praktiserer eksklusiv amming i denne regionen. I tillegg gav kvinner i undersøkelsen uttrykk for at det er 100 % overføring av viruset fra mor til barn, og selv rådgiverne tvilte på funnene om at eksklusiv amming kunne redusere overføring av HIV-viruset. Dermed ser få nytten av å praktisere et alternativ til vanlig ammepraksis som et ledd i å redusere overføringen av HIV-viruset.

Mange faktorer påvirker kvinners valg av spedbarnsernæring: forhold til ektemann og slektninger, vurdert risiko ved å fortelle sin partner om HIV-status, økonomi og en sterk ammekultur. Risikoen for å bli mistenkt for å være HIV-infisert og dermed bli utsatt for stigmatiserende handlinger ble ansett å være stor for de kvinnene som valgte ikke å amme. I praksis har HIV-infiserte kvinner liten mulighet til å praktisere et alternativ til amming.

HIV/AIDS-rådgiverne uttrykte bekymring for at man i mange år har fremmet amming, men at man nå i disse AIDS-tider er mest opptatt av faren ved å amme. De mente at dette kunne bli oppfattet som motsigende, når amming både er best (i noen situasjoner) og verst (i andre situasjoner). HIV/AIDS-rådgiverne hadde generelt for lite opplæring i selve rådgivningssituasjonen, og de manglet i stor grad kunnskap om ulike typer av spedbarnsernæring for å kunne drive forsvarlig rådgivning til gravide. Funnene peker på at det er stort behov for å tilpasse retningslinjer om amming og AIDS til lokale forhold og behov.

Avhandlingens tittel

«To breastfeed or not to breastfeed». Infant feeding dilemmas facing women with HIV in the Kilimanjaro region, Tanzania

Utgår fra

Institutt for ernæringsforskning

Disputas 25.11. 2004

Universitetet i Oslo

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler