Økt dødelighet i Irak

Ragnhild Ørstavik Om forfatteren
Artikkel

Invasjonen i Irak har ført til en betydelig økt dødelighet blant sivilbefolkningen.

Medisinsk forskning er mangfoldig. Men det er likevel lenge mellom hver gang leger engasjerer seg aktivt i å kartlegge dødstallene rundt en internasjonal konflikt. Det har modige helsearbeidere gjort i Irak (1).

30 husholdninger i 33 tilfeldig utvalgte områder ble intervjuet om dødsfall og -årsaker for perioden januar 2002 til september 2004. De nær 1 000 husholdningene omfattet nesten 8 000 personer. Dødeligheten ble sammenliknet i de 15 månedene før okkupasjonen i mars 2003 med de etterfølgende 18 månedene etter invasjonen. I de fleste tilfellene var den ansvarlige intervjueren en irakisk lege som snakket både arabisk og engelsk.

Resultatene viste at invasjonen av Irak har ført til økt dødelighet blant sivilbefolkningen (relativ risiko 2,5; 95 % KI 1,6 – 4,2). Mens hjerteinfarkt, hjerneslag og død på grunn av kroniske sykdommer var vanligst før invasjonen, var død på grunn av krigshandlinger forvoldt av de utenlandske styrkene klart hyppigst i perioden etterpå. Forfatterne mener at invasjonen har ført til minst 100 000 ekstra dødsfall blant sivilbefolkningen.

– Retrospektive mortalitetsstudier har alltid visse svakheter, sier Morten Rostrup i Leger uten grenser. Men spesielt når resultatene er så klare som her, får vi et godt bilde av menneskelig lidelse og virkninger av krigen. Forfatterne gjør forsiktige estimater. De har også vært i Falluja, et område med særlig voldsomme krigshandlinger. Men selv om Falluja unntas analysen, kommer de frem til et svært høyt tall sivile som er døde som følge av krigen. Man kan derfor sette et stort spørsmålstegn ved påstandene om en «kirurgisk» krigføring mot utelukkende militære mål.

Det imponerende ved denne studien er at den er utført under en pågående konflikt med den risikoen dette innebærer, understreker Rostrup.

Anbefalte artikler