Norges første turnuskull

Lisbet T. Kongsvik Om forfatteren
Artikkel

Femti medisinere fra 1954-kullet kan i år markere jubileum både som leger og som Norges første turnuskandidater.

Arrangementskomiteen for høstens kullsamling: Finn Andreas Gjertsen, Kirsten Kjelsberg Olsen, Per O. Andersen, Torstein Hovig, Helene Pande og Kjell Noreik. Foto Sven Ephithite

Jubileet markeres blant annet ved utgivelse av en bok som følger kullet fra avlagt cand.med.-eksamen til godt inn i pensjonsalderen.

– Felles for oss alle var at vi var preget av etterkrigstidens solidaritet, nøkternhet og optimisme, sier jubilant Torstein Hovig. – Vi har truffet hverandre jevnlig siden studietiden. Kullsamlingene har styrket samholdet og vært til stor glede for oss.

– Jeg kan ikke huske at vi på forhånd ble informert om hva turnustjenesten innebar, fortsetter Hovig. – Vi ble regelrett kastet ut i det, men jeg har allikevel inntrykk av at de fleste var fornøyd med ordningen.

Selv var han i turnus ved Akershus fylkessykehus, som den gangen lå på Midtstuen i Oslo. – Turnuskandidatene spiste lunsj sammen med overlegene og ble servert praktfulle smørbrød på pent dekket bord med hvit duk. Vi lyttet med interesse til overlegenes samtale og lærte mye av det. Jeg minnes spesielt mange tunge løft fra den tiden. Sykehuset hadde ikke sengeheis og turnuskandidatene bar pasientene opp og ned trappene.

– Jeg fikk tildelt distriktsturnus i Folldal i Østerdalen. Distriktslege Hans Gulsett hentet meg på Hjerkinn stasjon i blankpusset bil og med sorte skinnhansker. Distriktslegene var ofte overarbeidet og slitne. Det hendte nok at turnusleger ble overlatt til seg selv, mens distriktslegen drog på en etterlengtet ferie. Jeg var heldig, for Gulsett var både hyggelig og flink til å lære bort. Torstein Hovig minnes også store avstander i Folldal, og at de vinterstid ofte måtte sitte på slede etter en traktor for å nå frem til pasienten.

Anbefalte artikler