To svensker deler prisen for yngre forskere

Oss imellom
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Anders Jahres medisinske pris for yngre forskere går i år til Patrik Ernfors og Claes M. Gustafsson, begge fra Karolinska Institutet i Stockholm, for studier av nervevekstfaktorer og regulering av genuttrykk.

    Patrik Ernfors

    Patrik Ernfors

    Patrik Ernfors er født i 1964. Han får prisen for sine banebrytende studier av vekstfaktorer i nervesystemet. Etter Rita Levi Montalcinis oppdagelse av «Nerve growth factor» (NGF) i 1940-årene er det nå klart at det finnes flere slike stoffer som spiller inn i nær sagt alle aspekter av nervesystemets utvikling og funksjon. Nevrotrofinene utgjør den best karakteriserte familien, og omfatter tre i tillegg til NGF (BDNF, NT3 og NT4). Utforskningen av nervevekstfaktorene er et meget kompetitivt felt, og Patrik Ernfors plasserte seg sentralt allerede ved sine tidligste studier med kloning av nevrotrofinreseptorer. Han gikk videre med å identifisere cellulær lokalisering i sentralnervesystemet av alle medlemmene av nevrotrofinfamilien og deres reseptorer. I de siste fem årene har Ernfors bygd opp en tverrfaglig forskningsgruppe som med stor suksess angriper problemstillinger som spenner fra frontlinje molekylærbiologi til atferdstudier. Ernfors’ studier av nevrotrofiner har vist seg å ha betydning for forståelse av fenomener som læring og hukommelse, smertehemning og psykiatriske lidelser.

    Claes M. Gustavson

    Claes M. Gustavson

    Claes M. Gustafsson er født i 1966. Han får prisen for grunnleggende undersøkelser av regulering av genuttrykk, som har bidratt til å endre synet på hvordan dette foregår i dyreceller. Hans første store oppdagelse gjaldt identifikasjon og karakterisering av den såkalte mediator – et proteinkompleks som overfører informasjon fra kontrollelementer til promotorer. Mediator er en nødvendig regulatorisk komponent ved transkripsjon, og hos menneske mener man at flertallet av spesifikke transkripsjonsfaktorer er avhengig av dette proteinkomplekset. Hans andre store bidrag gjelder identifikasjon av transkripsjonsfaktorer i mitokondrier og videre karakterisering av deres virkningsmekanismer. Inntil da hadde reguleringsmekanismene for transkripsjon av mitokondrialt genom vært stort sett ukjent. Hans resultater er av betydning både for basal biologi og for forståelse av mitokondrierelaterte sykdommer.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media