Se artikkelen og alle kommentarer

Forebygging av nevralrørsdefekter med folat

Anne Kjersti Daltveit Om forfatteren
Artikkel

Tilskudd av folat i tiden rundt befruktningen kan redusere forekomsten av nevralrørsdefekter. I flere land på det amerikanske kontinent har man innført beriking av kornprodukter med folat. Ingen europeiske land har innført beriking, men har derimot iverksatt en rekke andre tiltak for å øke inntaket av folat rundt befruktningen. I hvilken grad har man lyktes i å forebygge nevralrørsdefekter i Europa i løpet av det siste tiåret?

Hvert år resulterer rundt 4 000 svangerskap i EU og rundt 70 i Norge i et levende født barn, en dødfødsel eller et avbrutt svangerskap hvor barnet eller fosteret er affisert av nevralrørsdefekt. De vanligste typene er anencephalus (manglende utvikling av hjerne) og spina bifida (ryggmargsbrokk). Kun et fåtall av tilfellene kan knyttes til kjente risikoforhold, som familiær gjentakelse og epilepsi hos mor. Randomiserte forsøk, intervensjonsstudier og observasjonsstudier har i løpet av det siste tiåret vist at tilskudd av folat rundt befruktningen kan redusere forekomsten av nevralrørsdefekter med inntil to tredeler (1 – 5). Flere land på det amerikanske kontinent har innført beriking av kornprodukter med folat, med en påfølgende observert nedgang i forekomsten (4 – 5). European Surveillance of Congenital Anomalies (EUROCAT) er et nettverk av 36 registre, deriblant Medisinsk fødselsregister i Norge, over medfødte misdannelser der man samarbeider innen epidemiologisk overvåking av medfødte misdannelser. I regi av nettverket er det utarbeidet en rapport om hva som er gjort i de siste ti årene i europeiske land for å utvikle og iverksette tiltak for å øke tilskudd av folat rundt befruktningen (6). Representanter fra 17 land i nettverket, deriblant Norge, gav informasjon om helsepolitikk, informasjonskampanjer og inntak av folat i de respektive land.

I begynnelsen av 2002 hadde ni av de 17 landene en offisiell anbefaling om at kvinner som planlegger et svangerskap, bør ta et daglig tilskudd på 0,4 mg folat (høyere i risikogrupper). De første landene med en offisiell anbefaling var Storbritannia, Irland og Nederland i 1992 – 93, og de siste var Spania og Frankrike i 2000 – 01. I Norge kom den offisielle anbefalingen i 1998. I de øvrige landene hadde helsefaglige organisasjoner/profesjoner kommet med anbefalinger om tilskudd, og to land hadde en offisiell anbefaling om å øke inntaket av folat gjennom kostholdet. Bare i sju land hadde man kommet med offisielle initiativer for å øke kunnskapen i befolkningen: Storbritannia, Irland, Frankrike, Polen, Nederland, Norge og Danmark.

Til tross for tiltakene som er igangsatt, tar majoriteten av kvinnene i de landene som inngår i denne studien, ikke tilskudd av folat rundt befruktningen. En analyse av data fra perioden 1980 – 2000 viste ingen klar nedgang i forekomsten av nevralrørsdefekter i de aktuelle områdene. Til og med i land med en relativt aktiv forebyggende politikk så man bare en begrenset nedgang i forekomsten. Rapporten fra EUROCAT anbefaler derfor følgende:

  1. Landene bør revurdere sin politikk med hensyn til beriking av kornprodukter med folat og tilskudd av folat.

  2. De fleste nevralrørsdefektene i planlagte svangerskap kan forebygges ved å utforme en offisiell anbefaling om tilskudd av folat rundt befruktningen, og ved å iverksette tiltak slik at befolkningen er oppmerksom på fordelene med tilskudd og på viktigheten av å starte med tilskudd før befruktningen.

  3. Siden mange svangerskap ikke er planlagt, ville forebyggingen bli mer effektiv ved i tillegg å iverksette beriking av kornprodukter med folat. En slik politikk ville også hindre fremtidige sosiodemografiske forskjeller i forekomsten av nevralrørsdefekter.

  4. Helseeffekter av tilskudd og beriking må overvåkes, og politikken må jevnlig vurderes i lys av resultatene fra denne overvåkingen.

  5. For å overvåke forekomsten av nevralrørsdefekter og andre misdannelser bør den europeiske befolkningen dekkes av registre over medfødte misdannelser.

Konklusjonen i rapporten er at muligheten til å forebygge nevralrørsdefekter ved tilskudd av folat rundt befruktningen langt fra er utnyttet i Europa. Mest sannsynlig kan bare en politikk som inkluderer beriking av kornprodukter hindre større sosiodemografiske forskjeller i forekomsten av nevralrørsdefekter og resultere i en betydelig nedgang i forekomsten av disse defektene.

Beriking med folat i Norge er for tiden under vurdering i en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for ernæring, som vil avgi rapport til Sosial- og helsedirektoratet. I denne vurderingen vil også eventuelle andre helseeffekter av beriking enn reduksjon av nevalrørsdefekter danne grunnlag for en konklusjon.

Anbefalte artikler