Les mer om …

Artikkel

Spiseforstyrrelser og familien

Familiens betydning ved spiseforstyrrelser er kompleks og vanskelig å vurdere, men behandling rettet mot samspill, relasjoner og kommunikasjonsmønstre i familien kan være av verdi, særlig for pasienter med anorexia nervosa som har vart mindre enn tre år.

Personlighetsforstyrrelser kan ligge bak spiseforstyrrelser, og en grundig utredning av personlighetspatologiske forhold kan muliggjøre en bedre tilpasning av behandlingen.

Spiseforstyrrelser og personlighedsforstyrrelser – sammenhæng og betydning for behandling

Ätstörning och familjen – en översikt

Spiseforstyrrelser – hvordan arbeide med familien?

Genetikk ved nevrologiske sykdommer

Arvelige degenerative bevegelsesforstyrrelser omfatter mange heterogene syndromer med ataksi, spastisitet, dystoni, tremor eller chorea som hovedsymptom. Genetisk forskning viser at vidt forskjellige genmutasjoner gir fenotyper som likner hverandre, og at endret funksjon i ett og samme gen kan gi ulike fenotyper. Med få unntak, blant annet for Huntingtons sykdom, stilles diagnosen fortsatt på klinisk grunnlag.

Genetikk ved bevegelsesforstyrrelser – spinocerebellære lidelser

Genetikk ved bevegelsesforstyrrelser – dystoni, tremor og chorea

Antibiotikabruk og småbarnsforeldre

Er legen utsatt for et stort påtrykk fra foreldre om å forskrive antibiotika til febersyke barn, eller er det snarere slik at foreldre har en restriktiv holdning til antibiotikabruk? En undersøkelse blant foreldre til barnehagebarn tyder på at mange barn får antibiotika uten at foreldrene primært ønsker det, og at kommunikasjonen mellom foreldre og leger kan bli bedre.

Hva er riktig antibiotikabruk ved akutt mellomørebetennelse hos barn?

Hva påvirker barns antibiotikabruk?

Foreldres syn på bruk av antibiotika hos barn

Foreldres syn på legens rolle ved antibiotikabruk hos barna

Behandling av akutt otitis media hos barn

Overdiagnostisering ved mammografiscreening

Ved alle former for kreftscreening risikerer man å diagnostisere tilfeller som ikke ville gitt kliniske symptomer i pasientens levetid. Slik overdiagnostisering medfører unødig behandling og bekymring hos den enkelte og store utgifter for samfunnet. Hvor vanlig er overdiagnostisering ved mammografiscreening?

Er mammografiscreening nyttig?

Informasjon om mammografiscreening

Overdiagnostisering ved mammografiscreening

Inseminasjon og ikke-anonym sædgiver

Fra 1.1. 2005 har alle barn rett til å kjenne sitt biologiske opphav – også barn som er unnfanget med donorsæd. Hvordan vil dette påvirke rekrutteringen av sædgivere og etterspørselen etter slik behandling?

Har inseminasjon med donorsæd en fremtid med ikke-anonyme givere?

Anbefalte artikler