Soling før transplantasjon?
Etter transplantasjon av hematopoetiske stamceller som er forurenset med T-celler, utvikler 30 – 50 % av mottakerne transplantat-mot-vert-reaksjon. T-cellene i transplantatet angriper celler i huden og leveren og epitel i mage-tarm-kanalen. Dette har begrenset omfanget av denne typen transplantasjoner.
I en studie fra USA ble mus først transplantert med hematopoetiske stamceller der alle T-celler var fjernet, deretter ble de behandlet med ultrafiolett lys for så å bli retransplantert med hematopoetiske stamceller forurenset med T-celler (Nat Med 2004; 10: 510 – 7).
Med denne behandlingen utviklet ikke musene transplantat-mot-vert-reaksjon i huden. Analyser av huden viste at vertens antigenpresenterende celler var erstattet med celler fra transplantatet.
Hudens antigenpresenterende celler fornyer seg lokalt og vil være til stede hos pasienter som skal transplanteres. Ved standardtransplantasjon fjernes disse cellene av T-celler i transplantatet, slik at antigenpresenterende celler fra donor kan etablere seg. Ofte utvikles transplantat-mot-vert-reaksjon før dette skjer, fordi donorcellene ikke rekker å proliferere og etablere seg raskt nok.
Ved den nye transplantasjonsstrategien kan de antigenpresenterende donorcellene proliferere til nødvendig antall i verten. Ultrafiolett lys brukes så til å drepe vertens antigenpresenterende celler. Ved retransplantasjon infiltrerer T-celler fra transplantatet huden og dreper de antigenpresenterende cellene som er igjen og gir dermed plass til kolonisering av antigenpresenterende celler fra donor. Hvorvidt metoden kan benyttes hos mennesker, er fortsatt ukjent.