Parametere og språklig slendrian

Peter Wetterberg Om forfatteren

Torgeir Bruun Wyller & Eva Skovlund ønsker i Tidsskriftet nr. 7/2004 å fastslå at «parameter» er et statistisk begrep, en konstant i en matematisk formel og ikke noe annet (1). Jeg tror de her glemmer at matematikere og statistikere ikke alltid har enerett på ordene de bruker. «Divisjon» kan både bety en militær enhet og det matematiske begrepet «å dele». «Formel» kan bety matematisk formel, kjemisk struktur eller en teknisk spesifikasjon for biler i konkurransekjøring. «Differensial» finner vi både i biler og i ekvasjoner. Når hæren snakker om en divisjon, er det ikke språklig slendrian eller uriktig bruk av en matematisk term. «Termer» kan forresten bety så vel matematiske termer som antikke romerske bad.

Sigrunn Tømmerås skrev klokt i Dagbladet 15.4. 2004, i en helt annen debatt: «Språk har ikke en iboende, essensiell betydning, som noen få «eier». Som aktive skapere av mening er vi mennesker med på å forme og omforme språket.»

Parameter er et ord som blir brukt i forskjellige sammenhenger uten at man derfor kan si at én betydning er riktig og de andre er feilaktige. Ifølge Gyldendal og Aschehougs Store Norske Leksikon har parameter en annen betydning innenfor fysikken, og tre forskjellige betydninger innenfor krystallografiteknikken samt enda en betydning i dataprogrammer. Dessverre vet jeg ikke nok om disse tingene for å kunne utdype dette. Programspråksbetydningen og ikke den statistiske termen er den hyppigst siterte på Internett dersom man gjør et søk med Google.

En allmennspråklig, ikke-matematisk betydning av parameter (para = ved siden av, meter = måler) er «et mål som ikke måler foreteelsen i seg, men noe ved siden av som sier noe om tilstanden til det man egentlig vil måle». Slik sett er CRP, SR og kroppstemperatur typiske parametere. De måler ikke infeksjon i seg, men kan gi oss en pekepinn på hvor mye infeksjon der er.

Et annet eksempel kan være at vi vil vite hvor fin sommeren var i fjor. For å få vite det må man bruke parametere, ettersom selve begrepet «fin sommer» ikke er direkte målbart i seg. Gjennomsnittstemperaturen i fjor sommer er en parameter for hvor fin sommeren var, men sier selvfølgelig ikke alt om hvordan sommeren var.

«Das Ding an sich» får vi ikke se, men gjennom parametere kan vi få en oppfatning om tingen.

1

Wyller TB, Skovlund E. Korrelerte parametere og annen språklig slendrian Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 973.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler