Leger og legemiddelindustrien

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

– Hvordan påvirker forholdet mellom leger og legemiddelindustrien medisinsk praksis og forskrivning? Langt på vei er forholdet problematisk, sier Reidun Førde, leder av Rådet for legeetikk.

Knut Schrøder, Arild Bjørndal, Reidun Førde og Georg Høyer foreleste på Ylf-kurset i Tromsø. Foto Ellen Juul Andersen

På Yngre legers forenings årsmøtekurs i Tromsø i april viste hun blant annet til en undersøkelse som Legeforeningens forskningsinstitutt har gjennomført (1).

Førde understreket at i sin ytterste konsekvens handler dette om at leger må ha tillit fra samfunnet og fra pasientene. Det handler om profesjonell autonomi og om evnen til selvregulering.

– Legemiddelindustriens motiver og virksomhet er legitim, men den opererer ut fra andre forhold. Representanter for industrien har sagt at forskning er markedsføring, sa hun.

Rådslederen viste til kapittel 1, §12 Etiske regler for leger hvor det blant annet sies: «En lege må ikke inngå forbindelse med den farmasøytiske industri og/eller leverandører av medisinsk utstyr som kan føre til at tilliten til legens faglige vurderinger svekkes».

– Derfor må leger melde inn uetisk praksis til Rådet for legeetikk. Så lenge paragrafen ikke brukes, er den ikke mye verdt, sa Reidun Førde.

Naive leger?

Fagdirektør Arild Bjørndal i Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenesten sa at det var et enkelt svar på spørsmålet om leger påvirkes, og det er ja: – Tror man ikke at man påvirkes, er man naiv. Det er ikke så mye et spørsmål om hvordan industrien forsøker å påvirke oss, som hvordan vi responderer, sa Bjørndal.

– Det viktigste spørsmålet leger bør stille seg selv, er hva som er kjernen i deres arbeid. Leger og industrien må jobbe sammen, men leger trenger simpelthen ikke å bli etterutdannet, transportert og bespist av legemiddelfirmaet, sa han.

Georg Høyer, professor ved Universitetet i Tromsø, mente at legemiddelindustrien påvirker de regulatoriske ordningene og de regulatoriske myndighetene i økende grad. Han viste til at i det nye EU-direktivet om anvendelse av god klinisk praksis (GCP-direktivet), har tiden blitt betydelig kortere fra søknad om godkjenning av et legemiddel til markedsføring.

– Man har ennå ikke tilstrekkelig kunnskap om hvordan dette påvirker kvaliteten, mente Høyer.

Satser på forskning

Direktør Knut Schrøder ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) drøftet spørsmålet om helseforetakene tar sitt ansvar for medisinsk kompetanseutvikling og forskning.

– Det gjør vi, men ved UNN satser vi på dem som vil forske. Det må stilles kvalitetskrav til forskning, og det må være en lyst hos dem som skal gjøre det, sa direktøren.

I debatten sa Helge Lund i Legemiddelindustriforeningen (LMI) at den vil støtte ordninger som er transparente. Han mente at til tross for stor faglighet i forholdet mellom industrien og legene, er fremdeles for mye av kontakten relatert til «catering» og «events». Han mente derfor at avtaler mellom LMI og Legeforeningen er viktige.

– Har vi ikke avtaler og selvjustis, så vil andre gripe inn, og da ikke nødvendigvis i industriens, legenes og pasientenes interesse, sa Lund.

Anbefalte artikler