Setter hjernen på dagsordenen

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Spesialforeningen har nylig avsluttet en svært vellykket hjerneuke med en rekke publikumsrettede arrangementer over hele landet.

Ellisiv Bøgeberg Mathiesen, overlege ved Nevrologisk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge, er nyvalgt leder av en utadrettet spesialforening

– Hjerneuken 2004 har igjen vært et viktig bidrag for å øke befolkningens kunnskap, sier leder Ellisiv Bøgeberg Mathiesen. Hun oppsummerer bred tilstrømming til de åpne publikumsforedragene i Oslo, Bergen, Tromsø, Bodø, Sandefjord, Tønsberg og ved Akershus Universitetssykehus (Ahus) – alle i samarbeid med de nevrologiske sykehusavdelinger. I tillegg hadde lokalpresse, riksaviser, radio- og TV-kanaler innslag om hjernen og dens sykdommer, blant annet i NRKs Nitimen, Schrödingers katt, frokost-TV og Først & sist.

– Vi ser det som viktig å drive utadrettet virksomhet, og har blant annet et årsmøtevedtak om å arrangere en årlig hjerneuke. Målet med denne uken er å øke folks interesse og forståelse for nevrologiske sykdommer og hvordan hjernen fungerer, sier Mathiesen. Hun forteller at hjerneuken har vært markert i Norge fire ganger, første gang i 1995, og at dette skjer parallelt med The International Brain Awareness Week.

Hjerneuken 2004 var spesielt rettet mot epilepsi, multippel sklerose, hjerneslag, Parkinsons sykdom og migrene. I den forbindelse utarbeidet spesialforeningen pressemeldinger, i samarbeid med Legeforeningens sekretariat.

– Vi er glade for at vi lyktes med å nå et bredt publikum. Vi har hatt et godt samarbeid med sekretariatet i arbeidet med å gjøre hjerneuken kjent, sier foreningslederen.

Frykter innsparingstiltak

– Spesialiteten nevrologi har vært ansett som en mer diagnostisk enn terapeutisk disiplin. Slik er det ikke lenger. Vår kunnskap om hjernen og nervesystemet har hatt en eksplosiv utvikling. Dette har ført til dramatiske forbedringer, ikke bare av diagnostikk, men i særlig grad av terapi, sier Ellisiv BøgebergMathiesen.

I dag finnes det behandling for langt flere typer nevrologiske lidelser. Faget er vel så mye blitt en akuttmedisinsk spesialitet. – Nye behandlingsmuligheter har ført til økt behov for akuttberedskap. Flertallet av pasientene ved sykehusenes nevrologiske avdelinger legges inn som øyeblikkelig hjelp. Vi er derfor veldig opptatt av at det skal være døgnkontinuerlig beredskap.

– Å bygge ut nevrologiske tjenester, å sikre at befolkningen har et godt tilbud og god tilgjengelighet hele døgnet, har vært et uttalt mål for foreningen i mange år, fortsetter Mathiesen. – Vi har blant annet utarbeidet en generalplan for nevrologi der det slås fast at alle fylker bør ha en nevrologisk avdeling. Unntaket er Finnmark.

Foreningen har arbeidet systematisk for å sikre bedre rekruttering og å øke antallet utdanningsstillinger i nevrologi. Dette arbeidet har gitt resultater. Det har også vært en gledelig utvikling i antall spesialister de siste årene.

– Utviklingen så langt har med andre ord vært tilfredsstillende, men vi er bekymret for det som skjer i forbindelse med helseforetakene. Vi har fått en del signaler om forskjellige innsparingstiltak som vil kunne ramme det nevrologiske tilbudet. Dette gjelder alt fra forslag om nedleggelse av avdelinger, sammenslåing av nevrologiske avdelinger med andre avdelinger og sammenslåing av avdelinger på tvers av fylkesgrenser. Vi er urolige over disse signalene. Vi mener det er feil å bygge ned avdelinger og at man heller bør ruste opp tilbudet, sier Mathiesen.

Foreningens kvalitetssikringsutvalg har utarbeidet en veileder i akuttnevrologi. Den er kommet i tre utgaver, den siste i 2004, og er foreløpig forbeholdt spesialister i nevrologi og leger i utdanningsstillinger til spesialiteten.

Spesialforeningen har også engasjert seg i arbeidet med å utvikle gode kvalitetsindikatorer innen fagfeltet.

– Dette har det ikke vært helt enkelt å få til. Det har vært vanskelig å utvikle indikatorer som gir et godt faglig mål og som kan brukes som et redskap til å oppnå reell kvalitetsforbedring, sier Ellisiv Bøgeberg Mathiesen.

Godt besøkte nevrodager

– Vi har flere viktige oppgaver som vi arbeider med over tid, sier Mathiesen. Blant dem er Nevrodagene som arrangeres hver høst i Oslo. Mens Hjerneuken er rettet mot et allment publikum, har Nevrodagene fagmiljøene som målgruppe.

– Nevrodagene bidrar til å styrke nevrologisk forskning og fagutvikling. Arrangementet er en ypperlig møteplass for faglig oppdatering. Det går over fem dager og er svært godt besøkt. Møtene holder et høyt faglig nivå. I fjor var det påmeldt 83 faglige foredrag i tillegg til inviterte foredragsholdere. Ca. 150 personer deltok, forteller Ellisiv Bøgeberg Mathiesen.

– Spesialforeningen har valgt ikke å innføre kursavgift og påmeldingsplikt til Nevrodagene. Vi tror flere møter opp når dagene er lagt opp på denne måten, legger hun til.

Norsk Nevrologisk Forening utgir medlemsbladet Axonet med nyheter fra foreningen, fagpolitisk stoff og historiske/kulturelle artikler relatert til nevrologi. Redaktør for bladet er Espen Dietrichs ved Nevrologisk avdeling, Rikshospitalet.

Foreningens årsmøte avholdes i forbindelse med Nevrodagene, og annethvert år arrangerer foreningen faste, faglige vårmøter. Neste møte finner sted i 2005. For mer informasjon om foreningen, se: www.nevrologi.no

Fakta

Norsk nevrologisk forening

Stiftet: 1920

Formål:

Å fremme nevrologiens vitenskapelige og praktiske utvikling, og ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser.

Styret (2004– 05):

Ellisiv Bøgeberg Mathiesen, leder, Erik Taubøll, nestleder, Aud Nome Dueland, kasserer, Per Monstad, sekretær, Stein Roalsø, Are Brean og Janne Marit Ertresvåg.

Antall medlemmer: 366 (per 1.1. 2004)

Anbefalte artikler