Akutthjelp til akademisk medisin

Charlotte Haug Om forfatteren
Artikkel

En internasjonal kampanje er satt i gang for å revitalisere, og kanskje redefinere, den akademiske medisin

Helsetjenestene må være forskningsbasert. Dette er et viktig argument i debatter om f.eks. alternativ medisins plass i offentlig finansiert helsetjeneste. Legers praksis skal være basert på en systematisk og vitenskapelig tilnærming til medisinsk kunnskap. På mange måter er legeidentiteten knyttet til det å være akademisk og vitenskapelig.

Derfor er det et paradoks at legers interesse for medisinsk forskning ser ut til å avta, og at den akademiske medisin taper terreng både nasjonalt og internasjonalt (1 – 4). Det har vært til bekymring både i Norge og i en rekke andre land at rekrutteringen av leger til medisinsk forskning og omfanget og kvaliteten på klinisk medisinsk forskning er redusert i de senere år (5 – 7).

Nå har BMJ sammen med en rekke andre aktører, deriblant Tidsskriftet, tatt initiativet til et prosjekt som tar sikte på å revitalisere den akademiske medisin (8 – 10). Prosjektet har en omfattende målsetting og en bred tilnærming og man satser på å involvere flest mulig – også miljøer utenfor universitetene. Ikke minst er det ønskelig at «brukerne» av akademisk medisin – pasienter, pårørende og politikere – bidrar med sine synspunkter.

Det er opprettet en hjemmeside der alle som har ideer eller forslag til ressurspersoner som burde trekkes med i dette arbeidet, oppfordres til å komme med innspill (9). Prosjektleder Jocalyn Clark, assisterende redaktør i BMJ, mottar også gjerne e-post direkte på jclark@bmj.com.

Målsettingen er å definere hva akademisk medisin bør være i det 21. århundre og se på hvordan akademisk medisin kan få økt betydning for praktisk medisin, helse og helsetjeneste (ramme 1, fra referanse 10). For å vinne frem, er det nødvendig med en fordomsfri tilnærming.

Ramme 1

Prosjektets målsettinger

Utvikle strategier for å belyse følgende problemstillinger:

  • Hva skal akademisk medisin være i det 21. århundre?

  • Hvordan kan akademisk medisin få større innflytelse på medisinsk praksis og på helse og helsetjeneste?

  • Hvordan bør akademisk medisin forholde seg til internasjonal medisin?

  • Hvilken stilling skal akademisk medisin ha i forhold til andre akademiske disipliner?

  • Hvordan kan vi øke rekrutteringen til akademiske stillinger og sørge for at folk blir i stillingene?

Prosjektets faglige leder og koordinator, professor Peter Tugwell ved universitetet i Ottawa, skrev i en leder som signaliserte starten på prosjektet (10): «Vi må ta utgangspunkt i at «mer av det samme» ikke er tilstrekkelig. Vi må kunne foreslå radikale endringer i den grunnleggende strukturen i dagens akademiske medisin (er balansen mellom laboratoriebenk og anvendt forskning helt feil?); i valg av betegnelse (skulle vi heller kalle det «akademisk helsetjeneste» eller kanskje droppe «akademisk»?); hvor utdanningen foregår (er kanskje ikke sykehus det rette sted å utdanne leger?); hvordan utdanningen legges opp (kanskje den skulle være forelesningsbasert og mye kortere?) – og hva som er den akademiske medisins ansvarsområde (bør f.eks. forskjeller i helsetjenester på globalt nivå inkluderes?).» Tugwells leder ble publisert samtidig i The Lancet og senere i The Medical Journal of Australia (11, 12).

For at dette initiativet skal lykkes, er det avgjørende at det angår alle leger, og pasienter, ikke bare universitetsmiljøene. Det er viktig å bedre forholdene for medisinsk forskning. Men det er like viktig å sørge for at forskningsresultatene kommer til anvendelse i praksis, og at dialogen med dem som praktiserer medisin og utformer helsepolitikk, er god. Utfordringen for den akademiske medisin er derfor å være god og omfattende nok, og også å være relevant og anvendbar i klinisk praksis. En akademisk – eller vitenskapelig basert – helsetjeneste skapes ikke ved laboratoriebenken eller på forskerkontoret, men i møtet med den enkelte pasient.

Anbefalte artikler