Klinisk erfaring og vitenskapelig evidens

Brev til redaktøren
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Lars Slørdal & Tarjei Rygnestad sier i sitt tilsvar i Tidsskriftet nr. 3/2004 (1) til vår kommentar (2) til deres artikkel i Tidsskriftet nr. 22/2003 om steroidinjeksjoner (3): «Hvis man lar inntrykket fra behandling av enkeltpasienter bli bestemmende for hvordan man forholder seg til terapialternativer, unndrar man seg etter vår mening både faglig ansvar og det vitenskapelige fundament vi skolemedisinere ynder å påberope oss i andre sammenhenger» (1).

    Men det er nettopp systematisert erfaring fra enkeltpasienter som danner grunnlaget for skolemedisinens empiriske forankring. En vitenskapelig basert intervensjon skal være utprøvd i et standardisert format der betingelsene kan reproduseres og resultatene testes for effekt og bivirkningsrisiko. For steroidinjeksjoner ved skulderlidelser er problemet at foreliggende studier er små og av varierende metodologisk kvalitet. I Cochrane-databasen understrekes behovet for effektstudier om betydningen av korrekt anatomisk injeksjonsteknikk, injeksjonshyppighet og dose (4). Flere av medlemmene i vår gruppe har lang erfaring med spesifikk diagnose og behandling med spesifikke injeksjonsteknikker og har bidratt til formidling av slik kunnskap til kolleger gjennom kurs. Slik praksis og erfaring kan danne grunnlag for den standardisering som gode kliniske studier forutsetter. Vi kjenner oss ikke igjen når Slørdal & Rygnestad bruker foreliggende empiri som grunnlag for å benekte effekten av kortisoninjeksjoner. Slike studier med lav statistisk styrke representerer risiko for type 2-feil, dvs. å overse en effekt som er til stede til tross for at den ikke kan dokumenteres i studien (5). Komplikasjonsrisikoen må også vurderes i forhold til standardisert metode. Vår erfaring er at velbegrunnet bruk av intraartikulære injeksjoner med injeksjonsteknikk uten berøring (no touch-teknikk) sjelden følges av infeksjoner. Enhver prosedyre som omfatter penetrasjon av hud innebærer imidlertid en teoretisk risiko for infeksjon. Prevalensen av dette er estimert til én per 14 000 – 50 000 injeksjoner (6).

    Vi fastholder betydningen av videre studier basert på utvetydig anatomisk diagnose og standardisert injeksjonsteknikk. I mellomtiden ønsker vi å bidra til å utvikle en klinisk kompetanse om steroidinjeksjoner ved skulderlidelser som muliggjør systematisering av erfaringer fra enkeltpasienter under standardiserte rammebetingelser.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media