Fagbøker i skjønnlitterær form

Pål Abrahamsen Om forfatteren

Vaglum, Per

Psykoterapi og kjærlighet

Fortelling om et vendepunkt. 178 s, Oslo: Universitetsforlaget, 2003. Pris NOK 289

ISBN 82- 15 - 00326 -5

Revisjonen

Vaglum, Per

Revisjonen

En annerledes lærebok i psykiatri. 222 s, Oslo: Universitetsforlaget, 2004. Pris NOK 249

ISBN 82 -15 - 00513- 6

Jeg har valgt å anmelde disse bøkene sammen, fordi jeg anser bøkenes form som minst like viktig som selve innholdet. De er uvanlige i vårt miljø, der medisinske sannheter helst baseres på resultater fra de siste kvantitative, vitenskapelige artikler i anerkjente tidsskrifter. Da blir det ikke plass til mer enn én forståelse og én veldig sann sannhet. Men når vi skal skrive noe dypfølt og viktig, har nok mange av oss kjent den vitenskapelige artikkels form som begrensende. En lærebok er bredere. En fagbok gir enda litt mer rom, særlig hvis den er «populær», dvs. for folket. Bare de modigste av oss har gjort alvor av å gå enda lenger – å eksperimentere med skjønnlitteraturens form. Per Vaglum er en slik modig kollega og har skrevet en «annerledes lærebok»; en beskrivelse av endringsprosessen i psykoterapi nettopp i skjønnlitteraturens form.

Fagfolk er vant til å føre dialog med og å lære av skjønnlitteraturen. Det nye, som Vaglums bøker representerer, er at bøker om fag blir skrevet av en fagperson i skjønnlitterær form. Skummelt, selvsagt, fordi leserne automatisk vil sammenlikne dem med annen skjønnlitteratur. Og da må vi bøye oss for det alle skjønnlitterære forfattere sier: «Det er ikke lett å skrive gode romaner!» Vaglum skriver imidlertid ikke tradisjonelle romaner, han skriver om personers erfaringer – og de kan vi lett kjenne oss igjen i. Han skriver lett og melodiøst, og det er vanskelig å legge boken fra seg mange steder. Han holder oss godt fast i situasjonene underveis.

Jeg velger å se bøkene som et forsøk på grensesprenging. Per Vaglum har lyktes godt med dette. Han fanger inn en rekke menneskelige dilemmaer, situasjoner, tanker som ellers er vanskelig å beskrive i fagartikler. I Psykoterapi og kjærlighet beskriver han hvordan redselen for å gå inn i et forhold, nærme seg et annet menneske, legger en klam hånd over aktørene, og hvordan de likevel tør det, bl.a. ut fra den hjelpen psykoterapi har gitt dem.

Boken Revisjonen kunne kanskje heller vært kalt «Fornyelsen». En revisor kontrollerer det andre gjør, men kommer ikke med synderlig mange nye forslag. Den unge psykiateren i denne boken blir bedt om å oppdatere læreboken til den allmektige professoren (sammen med professoren da, må vite!), men blir sterkt i tvil om læreboken fortsatt skal være utelukkende kunnskapsbasert, eller også ta med andre sannheter og dype erfaringer fra faget. I løpet av en uke i ensomhet gjennomgår han en slitsom prosess, hvor han lar egne kliniske erfaringer og livshendelser passere revy – og han undrer seg på om ikke dette er like viktig i en lærebok om psykiatri som den «evidensbaserte kunnskapen».

Vaglum må ha gjort denne observasjonen: Kollegene, spesielt de unge både i psykiatrien og somatikken, er blitt så overmettet av informasjon at de knapt klarer å ta inn «de siste resultatene» og får i hvert fall ikke tid til å reflektere over at flere forståelsesmåter er mulige og nødvendige for å få innblikk i pasientenes lidelse. I så måte er Revisjonen egnet til ettertanke – spesielt for våre pressede unge kolleger. Nettopp i vår tid når store mengder løsrevet og ufordøyd informasjon velter innover oss, blir det viktig å beholde oversikten og det kliniske skjønn. Utøvelse av god klinisk medisin er kunst, legekunst faktisk.

Fortellingen, den narrative formen, refleksjonen, er viktig for oss hele livet. Vaglum har nå presentert seg som forteller – og vi, kollegene, vil ha stor nytte av å la oss bli fortalt av ham, klok som han er!

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler