Blindhet hos barn

Clare Gilbert, Haroon Awan Om forfatterne
Artikkel

Selv om det bare er 1,4 millioner barn blant de 45 millioner blinde i verden, er blindhet hos barn en prioritert oppgave for Vision 2020 – theRight to Sight, et globalt initiativ for å avskaffe unngåelig blindhet (www.v2020.org) (1, 2). Det er mange grunner til dette. Blinde barn må leve resten av livet som blinde, og dette påvirker deres muligheter til utdanning, arbeid og inntekt. Blindhet tidlig i livet påvirker den psykomotoriske, sosiale og følelsesmessige utviklingen. Blinde barn har høyere dødsrater enn seende. Ca. 500 000 barn mister synet hvert år, men i utviklingsland antas det at opptil 60 % dør innen ett år etter at de ble blinde (2). Nesten halvparten av all blindhet hos barn – særlig i de fattigste samfunnene (3) – skyldes forhold som kan unngås og som kan påvirkes med kostnadseffektive intervensjoner.

Prevalensen av blindhet er høyest i utviklingsland. Det skyldes for det første at tilstander som kan føre til blindhet er utbredt, f.eks. vitamin A-mangel, skadelige tradisjonelle øyebehandlinger og cerebral malaria. For det andre er det i disse landene utilstrekkelig forebygging av sykdommer som er under kontroll andre steder, f.eks. meslinger, medfødte røde hunder og oftalmoblennoré. For det tredje mangler de utstyr og utdannet personell til å behandle tilstander som krever kirurgiske inngrep (ramme 1) (4).

Ramme 1

Prevalens av og årsaker til blindhet hos barn

  • Utbredelsen av blindhet hos barn reflekterer sosioøkonomisk utvikling

  • Prevalensen varierer fra tre per 10 000 barn i rike samfunn (60 blinde barn per million innbyggere) til 15 per 10 000 i de fattigste samfunnene (600 blinde barn per million innbyggere)

  • 75 % av verdens blinde barn lever i utviklingsland

  • Ca. 500 000 barn blir blinde hvert år, de fleste i utviklingsland

  • Blinde barn har høy dødsrate, og prevalensen gir derfor et for lavt estimat av sykdomsbyrden (2)

I de middels velstående land er årsaksmønsteret sammensatt. Prematuritetsretinopati melder seg nå som en viktig årsak i Latin-Amerika og noen østeuropeiske land (5, 6). Årsaker som så langt ikke kan unngås (den største gruppen i de rike land) omfatter arvelig retinadystrofi, sykdommer i sentralnervesystemet og medfødte anomalier. Ikke-korrigerte brytningsfeil forårsaker synssvekkelse og blindhet i alle regioner, særlig gjelder dette myopati i Sørøst-Asia (7).

Tiltak bør settes inn overfor barn under fem år, da barn i den yngste aldersgruppen har den høyeste insidens av blindhet. Tidlig synsrestaurerende kirurgi er nødvendig for å hindre amblyopi. Prioriterte tiltak er eliminering av arrdanning på cornea forårsaket av vitamin A-mangel, utrydde meslinger (de fattigste samfunnene), behandling av katarakter (overalt), screeningprogrammer for prematuritetsretinopati (middels velstående land), korrigerende briller (overalt) og tjenester for synssvake barn med uhelbredelig synstap (overalt).

Ca. 140 millioner barn lider av tilstander som skyldes vitamin A-mangel, og risikerer blindhet og høyere dødelighet (8). Massive internasjonale og nasjonale kontrolltiltak er på plass i land som har dødsrater blant barn under fem år på mer enn 50 per 1 000 levendefødte, og der tilstander som skyldes vitamin A-mangel er utbredt. Tiltakene omfatter støtte til amming og oppmuntring til grønnsakdyrking (for å øke lokal produksjon av mat med høyt innhold av vitamin A), innsats mot diaré, mattilsetninger, opplæring i ernæring og fra tid til annen store doser vitamin A-tilskudd. Etter oppstart av det globale vitamin A-initiativet i 1998 er vitamintilskuddene gitt i forbindelse med vaksinering. Mellom 1998 og 2000 ble ca. en million dødsfall blant barn forhindret (9). Det er vanskelig å fastslå hvilken betydning dette har hatt for å forhindre blindhet, men studier ved blindeskoler og ellers i samfunnet viser at korneal blindhet er mindre utbredt blant små barn enn blant eldre barn (10).

Meslinger forårsaker korneal blindhet på flere måter, bl.a. ved vitamin A-mangel, eksponeringskeratitt, keratitis herpetica, sekundær infeksjon og skadelige tradisjonelle øyebehandlinger. Som følge av det utvidede vaksinasjonsprogrammet er antall tilfeller av meslinger redusert fra over fire millioner per år i 1980 til 830 000 i 2001. Vaksinasjonsdekningen er nå 72 % på verdensbasis (11). Det er rapportert om fallende rater av meslingrelatert blindhet parallelt med økende vaksinasjonsdekning, og det er anekdotisk belegg for at sårdanning på cornea nå er uvanlig i utviklingsland.

Behandling av katarakt hos barn er langt mer komplisert enn behandling av aldersrelatert katarakt. Det trengs velutdannede team på tertiærnivå og lang oppfølging. Barn med katarakt må finnes og raskt henvises videre. Det er barrierer som må overvinnes ved hjelp av helseopplysning, f.eks. frykt for at øynene skal fjernes av kirurgen.

Pediatrisk oftalmologi er lite utviklet i mange utviklingsland, spesielt i Afrika, men særlig i India er det i ferd med å komme opplæringsprogrammer for å oppfylle det mål som Vision 2020 har satt opp om minst én pediatrisk oftalmolog per 50 millioner innbyggere innen 2010 (2). Vision 2020 har som mål å redusere den globale prevalens av blindhet blant barn fra det nåværende nivå på sju per 10 000 barn til fire per 10 000 innen 2020. Hvis målet nås, vil antall blinde barn nesten bli halvert, da barnebefolkningen er fremskrevet til å stabilisere seg på to milliarder i løpet av de kommende år.

God neonatalomsorg kan i stor grad forhindre prematuritetsretinopati, men spedbarn som er på terskelen til å utvikle sykdommen, må identifiseres, da behandling på dette stadiet er svært effektivt for å forhindre synstap (12). Screeningprogrammer finnes i industriland og er i ferd med å komme i Latin-Amerika og i storbyer i Asia.

Mange barn med uhelbredelig synstap har utbytte av tjenester for synssvake som muliggjør noe syn. Integrert utdanning er også nyttig. Ofte mangler slike tjenester der de trengs mest. Brytningsfeil, spesielt nærsynthet, oppdages ofte ikke, og synsprøver i skolene, med tilbud om briller til lav pris, er en annen del av Vision 2020.

Kontroll av blindhet hos barn er komplisert, og alt fra handling i lokalsamfunnet til avanserte helsetjenester på tertiærnivå må til (tab 1). Det kreves flerfaglig samarbeid med et bredt spekter av tjenester som dekker helseopplysning, spesielle forebyggende tiltak, optikertjenester, medisinske og kirurgiske tilbud, samt tilbud til svaksynte, spesialskoler og rehabilitering. Utfordringen er å sikre forpliktende politisk støtte til fattigdomsbekjempelse og til utvikling av effektive modeller som virker under ulike forhold, er bærekraftige og fører til rettferdig fordeling – og til mobilisering av de nødvendige ekstra ressurser.

Tabell 1  Skjematisk klassifisering av blindhet hos barn etter kontrollstrategi

1,4 millioner blinde barn

Sårdanning på cornea forårsaket av tilstander som skyldes vitamin A-mangel og meslinger

Katarakt, prematuritetsretinopati og glaukom

Brytningsfeil og svaksynthet

Anomalier, dystrofier, andre med ukjent etiologi

Primærhelsetjenesten i fattige land

Spesialisert pediatrisk behandling på tertiærnivå

Optikertjenester og tjenester for synssvake

Forskning på etiologi og behandling

Tidligere publisert på engelsk i BMJ () Oversettelse: Sveinung Løkke

Anbefalte artikler