Les mer om …

Svangerskap og fødsler, barsel og ritualer

Julen er forbundet med en spesiell fødsel. Det er en god grunn til å ta opp temaer knyttet til svangerskap og barselomsorg i Tidsskriftets julenummer. Uten dagens muligheter for intervensjon ved fødsler var dødeligheten for både mor og barn ved Fødselsstiftelsen i Christiania, Norges første fødeavdeling, ikke ubetydelig. Tidligere tider var rike på barselritualer som nå er borte. Får barselkvinnene i dag god nok og nok omsorg? Skifte av partner mellom fødslene øker risikoen for uheldige svangerskapsutfall, viser en analyse av fødselsdata for perioden 1967 – 98.

Fødsel, barsel og ritualer

Dør kvinner av graviditet i dag?

Skifte av partner mellom fødsler og uheldig svangerskapsutfall

Et tidsskille i norsk fødselshjelp

Barselomsorg i et tverrkulturelt og historisk perspektiv

Leger i polarisen

Norge har stolte tradisjoner i utforskingen av polarområdene. Hvilke utfordringer møtte legene under gamle dagers ekspedisjoner, og hvordan taklet deltakere i en polarekspedisjon anno 2002 uforutsette vansker i isen? Fra Universitetssykehuset Nord-Norge rapporteres en kasuistikk om bipolar hodeskade med global amnesi. Hva skjuler seg bak denne diagnosen?

En polarekspedisjon i motbør – opplevelser og psykiske reaksjoner

Økt kortisolnivå, frostskader og påvirkning av muskler og skjelett under ekstreme polarforhold

Bipolar hodeskade med global amnesi

Hjalmar Johansens selvmord

Utfordringene for legene ved polarekspedisjoner omkring år 1900

Radesyken – skjørbuk, lepra eller syfilis?

Radesyken rammet store deler av Norge på 1700- og 1800-tallet og hadde stor betydning for utviklingen av det offentlige helsevesen, som i 2003 feiret sitt 400-årsjubileum. Hva var egentlig radesyke?

Radesyken – en norsk tragedie

Chirurgus Hendrich Deegen og radesykehuset i Flekkefjord

Tanker om radesyken i Norge – «Den hentærer sine Offere langsomt»

Leger, kunst og legekunst

Som vanlig inneholder Tidsskriftets julenummer en rekke artikler om medisinsk historie og kultur. Norges første kvinnelige lege, Marie Spångberg, ble uteksaminert for 110 år siden. Hun brøt dermed en grense, men måtte til utlandet for å spesialisere seg i fødselshjelp. Skjønnlitteraturen kan hjelpe oss til å få innsikt i hvordan sykdom også handler om eksistens, selvforståelse og sosial identitet. Den imaginære dr. Stockman og den høyst virkelige dr. Snow er begge samfunnsmedisinske helter, men svært forskjellige. Hippokrates omtales ofte som legekunstens far, men er det grunn god nok til å ønske seg «tilbake til Hippokrates»?

Å studere medisin – til skade for kvinnens helbred?

Doktor William Carlos Williams – hverdagens poet

Vitenskapsmenn i Samarkand

Gadamers forsvar for legekunsten

Sykdom som dannelse – en studie av Thomas Manns roman Trolldomsfjellet

«Død i December…til applaus» – en biografisk skisse av W.A. Mozart

Tilbake til Hippokrates?

Dr. Stockmann og dr. Snow – to samfunnsmedisinske helter

Sigmund Freud, det umedvitne og studiet av mennesket

Marianne på sykehus

Skjelettet i skapet – behandlingen av Arne Torkildsen

Norsk kreftforsker hedres med minnesmerke

Peter Herman Barclay – norsk lege på de vestindiske øyer i 1820-årene

Heroin som analgetikum

De fleste land har et svært restriktivt forhold til medisinsk bruk av heroin, men heroin er godkjent til bruk mot smerter i Storbritannia og ved legemiddelassistert rehabilitering av heroinavhengige i enkelte land.

Heroin som analgetikum

Heroin – et nyttig analgetikum?

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler