Svangerskapsutfall og familiedata

Kari Klungsøyr Melve Om forfatteren
Artikkel

Målsettingen for denne avhandlingen har vært å utnytte informasjon om en kvinnes tidligere fødsler i vurderingen av et pågående svangerskap, for bedre å kunne predikere utfall og eventuell risiko som knytter seg til forskjellige svangerskapsutfall. De svangerskapsutfallene man har valgt å sette søkelyset på er fødselsvekt, svangerskapsalder, medfødte misdannelser og dødelighet.

Arbeidene benytter data fra Medisinsk fødselsregister i Norge fra 1967 til 1998. Enkeltfødslene ble analysert i søskenflokker, slik at analyseenheten var en mor med hennes barn. Ved denne analysemetoden finner man en klar sammenheng mellom søskens svangerskapsalder og mellom søskens fødselsvekt. Dette får innvirkning på dødelighet for barn som er født for tidlig eller har lavere vekt enn gjennomsnittet: For annenfødte barn som er moderat til litt for tidlig født (32 – 36 svangerskapsuker), finnes den laveste dødeligheten i de søskenflokkene der også det første barnet var litt for tidlig født. Det samme gjelder for fødselsvekt: Den laveste dødeligheten for barn som hadde lav fødselsvekt, finnes der søsken også hadde lavere fødselsvekt enn gjennomsnittet. Denne sammenhengen ble ikke endret om vi tok hensyn til familiens sosiale klasse eller utviklingen i nyfødtdødelighet over tid. Vi konkluderer derfor med at når man skal vurdere risiko for nyfødte ut fra risikofaktorer som er basert på absolutt svangerskapsalder eller fødselsvekt, bør informasjon om søskens svangerskapsalder og fødselsvekt tas med i betraktningen.

Avhandlingen beskriver ellers at fødselsvekten blant overlevende søsken i søskenflokker der ett av barna dør rundt fødselen, er lavere enn fødselsvekten blant barn i søskenflokker der alle overlever. Dette gjelder både for søsken som fødes før og etter dødsfallet. Man finner imidlertid unntak dersom barnet dør som følge av en medfødt misdannelse. I disse tilfellene avviker ikke fødselsvekten til de overlevende søsknene fra det man finner i familier uten dødsfall. Barn som fødes med medfødte misdannelser, har i gjennomsnitt lavere fødselsvekt enn friske barn. Imidlertid finner vi at i en søskenflokk der ett eller flere barn har medfødte misdannelser, er fødselsvekten til ikke-misdannede søsken ikke forskjellig fra det man finner i søskenflokker uten misdannelser. Dette funnet var uventet, og taler imot at redusert fostervekst (som har en tendens til å gjenta seg i søskenflokker) er en primær årsak til utviklingen av en medfødt misdannelse.

Avhandlingens hovedbudskap understreker betydningen av at man både innen svangerskaps-/nyfødtomsorg og innen perinatal forskning tar opplysninger en mor kan gi om sine tidligere svangerskap og fødsler med i betraktning.

Avhandlingens tittel

Pregnancy outcome and family data: heterogeneity of risk, and sibling dependencies. Epidemiological studies of births in Norway, 1967 – 1998

Utgår fra

Institutt for samfunnsmedisinske fag

Universitetet i Bergen

og

Medisinsk fødselsregister

og

Nasjonalt folkehelseinstiutt

Disputas 20.5. 2003

Universitetet i Bergen

Anbefalte artikler