Ønske om kollegastøtteteam i Akademikerne

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

– Legeforeningens modell med støttegruppene, er en god modell når en kollega kommer i trøbbel.

Det sa Kåre Reiten da han orienterte om Legeforeningens arbeid med kollegastøttetjenester, på en konferanse i regi av Akademikerne den 25. september.

Akademikernes representanter tok opp spørsmålet om det er behov for et opplegg slik Legeforeningen har med kollegastøttegrupper, men da i en utvidet form.

Kåre Reiten, som er allmennpraktiserende lege i Stavanger, orienterte om modellen som Legeforeningen har valgt: – Det er kun et fåtall av de øvrige akademikerforeninger som har en organisert kollegastøttetjeneste som denne, sa han.

Reiten har mangeårig erfaring fra sentralstyret og som leder av Rogaland legeforening, og kjenner støttearbeidet godt. Han sa at akademikersamarbeidet i fylkene ennå ikke har funnet sin form, og mente at å opprette slike kollegastøtteteam kanskje er en god måte å etablere kontakt mellom Akademikernes ulike underforeninger.

På konferansen var det deltakere fra alle akademikerforeningene. Flere gav uttrykk for at det er ønskelig at akademikerne etablerer grupper som favner bredere enn Legeforeningens, og at de ser for seg både økonomisk, juridisk og psykologisk ekspertise i tillegg til leger i disse gruppene. Slike grupper må kunne suppleres med spesialkompetanse dersom det er behov for mer kompetanse enn hva som er i gruppen.

– Akademikernes ambisjon må være slik at alle medlemmer vet at de har et sted å henvende seg når det inntreffer kriser av faglig eller personlig karakter, sa en av deltakerne. Det kom også innspill på at ordningen bør være av preventiv karakter, og at Akademikerne bør utarbeide en mal som kollegahjelperne kan benytte i sitt arbeid.

Akademikernes leder, Christl Kvam, fikk med seg klare ønsker fra deltakerne. – Styret i Akademikerne vil nå drøfte saken, understreket Kvam i sitt avsluttende innlegg.

Anbefalte artikler