Koppevaksinen frem i lyset

Ragnhild Ørstavik Om forfatteren
Artikkel

Verdens siste tilfelle av kopper var i 1977. Frykten for bioterrorisme har ført til økt beredskap mot sykdommen.

Kopper var en av verdens fryktede sykdommer før den ble erklært utryddet i 1980. Etter 11. september 2001 har frykten for bioterrorisme, derav spredning av koppevirus, økt. Derfor forsøker helsemyndigheter å undersøke hvor godt befolkningen i dag er beskyttet mot smitte og hvorvidt det er mulig å utvikle nye vaksiner.

Begge disse problemstillingene er belyst i septembernummeret av Nature Medicine (1, 2). Den gamle koppevaksinen i USA het Drywax, og ble dyrket på huden til kalver eller andre store dyr. Metoden aksepteres ikke i dag. En gruppe forskere fra Massachusetts har videreutviklet Drywax til en vaksine som kan gro i humane celler. Vaksinen gav 100 % immunrespons hos dyr (1). Den nye vaksinen gav minst like god immunitet som den gamle.

Samtidig kan det se ut til at personer som er vaksinert tidligere, fremdeles er godt beskyttet mot å utvikle sykdom. I en studie av over 300 vaksinerte var T-celleimmuniteten stabil de første sju årene, for deretter å reduseres sakte (2). Enkelte deltakere ble vaksinert for over 50 år siden.

Antistoffnivået var tilnærmet konstant hos alle vaksinerte.

– Vi har ca. 640 000 doser koppevaksine i Norge, forteller Hanne Nøkleby ved Folkehelseinstituttet. – Vaksinen ble produsert ved dyrking av vacciniavirus i befruktede hønseegg. Dette er derfor en mer «moderne» vaksine enn den som ble produsert på kalvemager.

Norge sluttet å vaksinere små barn i 1976. Nøkleby forteller at 20 personer ble vaksinert våren 2003. Dette var helsepersonell som skulle kunne rykke ut ved mistanke om koppesmitte.

– Tidligere undersøkelser har antydet at immuniteten etter koppevaksinering varer i omkring ti år. Resultatene av den siste studien må derfor tolkes med forsiktighet, sier Nøkleby.

Anbefalte artikler