Hvor ble det av psykiatrireformen?

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

– Når det gjelder psykisk helsevern, er det viktig å få fastlegene mer på banen.

Dette sa Bjarte Stubhaug, leder i Norsk psykiatrisk forening, daOslo legeforening hadde psykiatrireformen som tema på medlemsmøtet 26. august i år.

Under oppsummeringen fremholdt seniorrådgiver Arild Gjertsen i Sosial- og helsedirektoratet at hovedproblemet med den statlige opptrappingsplanen var at tilførselen av ressurser er skjedd for langsomt, slik at det gjenstår svært mye av utbyggingen de siste årene. Direktoratet vil i budsjettprosessen med Helsedepartementet peke på at takten i bevilgningene må gjennomføres som forutsatt.

Gjertsen merket seg bekymringene for de sykeste blant pasientene som har behov for langtidsomsorg. Løsningen for disse er ikke å bevare de psykiatriske sykehjemmene, men å finne andre botilbud med god omsorg og behandling. For øvrig påpekte han at det ikke har vært noen nedbygging av sykehuspsykiatrien i Norge i de årene opptrappingsplanen har virket. Utfordringen for sykehuspsykiatrien er å spesialisere og differensiere tilbudene og gi tilbud til nye grupper, etter hvert som mer av allmennpsykiatrien overtas av de distriktspsykiatriske sentrene (DPS).

Kjell Erik Øie, avdelingsdirektør ved stiftelsen Kirkens bymisjon, mente at det verken er egen bolig eller institusjon i seg selv som er viktigst, men at pasienter får et tilbud tilpasset den enkelte til enhver tid. Han mente også at det er viktig å ha ledere med lederkompetanse, slik at de i stand til å sikre seg fagkompetanse og erkjenne når de ikke har nok av den selv.

– Det kreves gjensidig respekt mellom spesialisthelsetjenesten og allmennlegene. Å ha en åpen innleggelse for pasienten skaper trygghet, sa Øie.

Endre Sandvik, allmennpraktiker, mente at allmennlegene må stå sammen med de distriktspsykiatriske sentrene. Disse trenger mer kompetanse, og ønsker å kunne gi nye tilbud til pasientene.

– Jeg er bekymret for de sykeste og svakeste. Staten har i opptrappingsplanen gitt mindre penger enn forutsatt, sa Sandvik.

Ellen Hagemo, medisinsk-faglig rådgiver ved klinikk for psykiatri, Aker universitetssykehus, sa at hvis spesialisthelsetjenesten på sykehusnivå skal yte de spesialiserte tjenester det er behov for, er det nødvendig med en økning av både lege- og psykologårsverk.

– Dette må komme i tillegg til nødvendig oppbygning i de lokalbaserte psykiatriske tjenestene, sa Hagemo.

Anbefalte artikler