Pupp, pop og PR i medisinen
«Herr Redaktør!
Vakre kvinner selger godt. I dagens konkurransesamfunn benyttes de derfor meget i salgskampanjer. De er ofte blikkfangere i prangende reklame som meddeler at sunnhet og lykke bare kan oppnås ved hvite tenner, ved å bekjempe dårlig ånde og uren hud, «kremen som sulter ut urenhetene», vitaminpillen som gjør også Dem like frisk og opplagt».
Pop er et velkjent begrep med et visst odiøst preg, mest brukt om en bestemt type musikk. Karakteristisk for en såkalt pop-melodi er at den raskt stiger mot høydene, og overalt blir den plystret og nynnet. Så blir den borte igjen.
Public relation – PR – er et begrep som har fått internasjonal anvendelse. Det forteller i sin opprinnelige betydning om kontakten mellom en person, et foretagende eller en institusjon og de øvrige personer eller grupper i samfunnet. Betegnelsen brukes nå mer og mer om en person eller et foretagendes systematiske bestrebelser på å sikre seg goodwill innenfor en eller flere grupper.
[...] Har vi pop i medisinen? Vi vet at et medikament kan oppnå en voldsom, kortvarig popularitet. Grunnen er ofte en intens reklame, støttet av ukritiske, pop- og PR-kjælne medisinere. Som pop-melodien blir det borte igjen. Vi kjenner godt uttrykket «folkesykdom», og enkelte kan ikke unnlate å fremheve sitt engasjement med slike.
[...]Forskning (og behandling av syke mennesker) kan neppe baseres på pop – ikke det genuine arbeid, det som bringer stående resultater i en større sammenheng. En skjeløyd forskning er stjerneplukking og tar i virkeligheten bare sikte på et nummer i en publikasjonsliste. Den næres ikke av en brennende interesse for forskningen som sådan, men av sideblikk til karrieren. Den genuine forskning bæres oppe av en utrettelig søken etter Sannheten, uten hensyn til «hva som er vanlig ved denne avdeling», til sjefens tro og viten i øyeblikket, til folk og fond. Den forskning er sjelden populær – den er tvert om upop, den skaper irritasjon, ergrelse, uro, fordi den prøver «de gamle sannheter». Den kan derfor endog bli illojal, fordi den ikke passer inn i det daglige mønster. Den må forme sitt spørsmål krystallklart og finne svaret uten hensyn til persons, institutts eller avdelings anseelse og rang.
[...] Har så denne PR-virksomheten noen berettigelse? I medisinen må kravene være særdeles strenge. Vi må vokte oss for det glatte, skinnende, oratoriske, innholdsløse på bekostning av det verdifulle, beskjedent sannhetssøkende. Selv ved «prioritering» i medisinen må det anvendes en fornuftig og nøktern vurdering. Medisinen er til for pasientene, ikke for karrierelegen, karriereinstitusjonen eller karriereavdelingen. I denne forbindelse må vi ikke tape av syne medisinen som naturvitenskapelig fag.
Det er mulig min frykt er ugrunnet, men jeg er virkelig engstelig for pupp, pop og PR i medisinen.»
Oslo, 17. juni 1968 K. Solheim