Svangerskaps-forgiftning

Rønnaug Astri Ødegård Om forfatteren
Artikkel

Årsaken til svangerskapsforgiftning er ukjent, men det er holdepunkter for at hemmet utvikling av morkaken er vesentlig for utvikling av sykdommen. Svangerskapsforgiftning er definert som kombinasjonen av blodtrykksstigning og protein i urinen etter 20. svangerskapsuke, men symptomene varierer fra en stormende debut tidlig i svangerskapet til sakte stigende blodtrykk mot termin. Det er kjent at svangerskapsforgiftning øker risikoen for hemmet fostervekst, men samtidig er langt de fleste barna fra slike svangerskap normalt store. Studien ønsket å belyse hvorvidt ulike risikofaktorer hos mor var assosiert med forskjellige kliniske bilder av svangerskapsforgiftning, og kvinnene med svangerskapsforgiftning ble derfor gruppert etter sykdommens alvorlighetsgrad (mild eller alvorlig), debut tidlig eller sent i svangerskapet, og om de hadde hatt svangerskapsforgiftning i tidligere svangerskap. Videre ble graden av veksthemning hos fosteret i de ulike gruppene av svangerskapsforgiftning analysert. Nivå av vekstfaktorer i navlestrengsblod ble også målt.

Basert på 13 000 fødsler som utgjorde fødepopulasjonen i den sørlige delen av Rogaland i 1993 – 95, ble svangerskapsforgiftning hos i alt 323 kvinner (2,5 %), og 650 kontrollpersoner uten svangerskapsforgiftning identifisert. Fedme økte risikoen for sen og mild svangerskapsforgiftning, og i disse gruppene var barnets fødselsvekt ikke redusert. Røyking i svangerskapet reduserte risikoen for alle undergrupper av svangerskapsforgiftning, bortsett fra gruppen med tidlig sykdomsdebut. Denne gruppen hadde derimot en betydelig økt risiko for å ha hatt svangerskapsforgiftning i et tidligere svangerskap. Hemmet fostervekst fant vi bare i gruppene med alvorlig, tidlig og tilbakevendende svangerskapsforgiftning.

Kombinasjonen av at gruppene hadde ulikt mønster for risikofaktorer og ulik påvirkning på fødselsvekten, støtter hypotesen om at flere faktorer kan forårsake svangerskapsforgiftning. Siden fødselsvekt er nær knyttet til morkakens funksjon, kan resultatet tale for at morkaken er involvert i sykdomsmekanismene ved tidlig og alvorlig svangerskapsforgiftning, men ikke ved mild og sent debuterende sykdom.

I andre del av studien ble ulike vekstfaktorer i navlestrengsblod målt. Ved alvorlig og tidlig svangerskapsforgiftning ble det funnet lavere nivå av insulinliknende vekstfaktor-I (IGF-I) og interleukin-6 (IL-6) enn fødselsvekten skulle tilsi, og i gruppen med sent debuterende svangerskapsforgiftning hadde barna høyere leptinnivå enn kontrollbarna. IGF-I, IL-6 og leptin kan derfor være involvert i sykdomsmekanismer i ulike undergrupper av svangerskapsforgiftning eller delta i følgetilstander av sykdomsprosessene.

Studien har bidratt til å øke forståelsen av svangerskapsforgiftning som en heterogen sykdom. For fremtidige studier vil det være hensiktsmessig å bruke relevante subgrupper både for å identifisere årsaker til svangerskapsforgiftning, og for å studere mekanismer for veksthemning. I kliniske oppfølgingsstudier vil analyser av subgrupper av svangerskapsforgiftning kunne gi innsikt i betydningen av intrauterine forhold for utvikling av sykdom senere i livet.

Avhandlingens tittel

Preeclampsia – maternal risk factors and fetal growth

Utgår fra

Institutt for klinisk og molekylær medisin

Disputas 19.10. 2002

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Anbefalte artikler