Samstemt oppslutning om organisasjonsutvalgets hovedpremisser

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

Høringssvarene fra Legeforeningens organisasjonsledd gir ingen sterk tilslutning til avvikling av fylkesavdelingene som lovfestede organer. Det er stor motstand mot å frata Foreningen for Leger i Vitenskapelige Stillinger (LVS) status som yrkesforening.

Organisasjonsutvalget samlet til ett av sine siste møter. Fra venstre Irene Teslo, Ragnhild Ø. Støen, Magne Nylenna, Eirik Bø Larsen, Bjørn Halvorsen, Ola Jøsendal, Hans Petter Næss, Henrik Hofgaard og Henning R. Aanes. Line Kathrine Lund var ikke til stede. Foto Lise B. Johannessen

De aller fleste organisasjonsledd i foreningen hadde uttalt seg da høringsfristen for organisasjonsutvalgets innstilling utløp den 16. mars.

Spesialforeninger, yrkesforeninger, regionsutvalg og fylkesavdelinger gav en samstemmig oppslutning om utvalgets hovedpremisser: Legeforeningen skal fremdeles være en enhetlig forening som tuftes på fire områder; fagforening, faglig forening, forvaltning av spesialistreglene og spesialistutdanningen – og å være helsepolitisk premissleverandør og aktør.

Ingen hast

Høringssvarene gir vekslende oppfatninger om behovet for et regionalisert organisasjonsnivå. Det er ingen sterk tilslutning til avvikling av fylkesavdelingene som lovfestede organer og opprettelse av større regionale avdelinger, som erstatning for disse. Man er opptatt av det lokale organisasjonsnivået, og mange ser helseforetaksområdene som et mer naturlige nivå for en ny geografisk organisering av foreningen. Flere har gitt uttrykk for at det ikke har noen hast med å endre de underliggende organisasjonsstrukturer i Legeforeningen. Det er likeledes stor motstand mot å frata Foreningen for Leger i Vitenskapelige Stillinger (LVS) status som yrkesforening. Høringsinstansene mener at foreningen bør drøfte nøye hvilke organisasjonsendringer det er behov for, og at dette er ikke en hastesak.

Fagråd underlagt sentralstyret

Organisasjonsutvalgets forslag om å styrke den faglige siden av Legeforeningens virksomhet, har fått stor og nesten unison oppslutning. Det samme har forslaget om å etablere en samlet fagavdeling i sekretariatet for å betjene spesialforeningene, fungere som en arena for faglig samhandling og støtte opp om den faglige aktiviteten. Uansett hvordan man ellers stiller seg, bør man kunne gjøre noe på dette området, sier mange. De fleste mener at et sentralt faglig organ ikke bør hete fagstyre, men fagråd, og klart være underlagt sentralstyret.

Noen er redde for at et fagråd gir grunnlag for en helt uavhengig fagsøyle i foreningen, med fare for et uklarhet om hvem eller hva som leder Legeforenin-gen, men de fleste mener nok at dette lar seg håndtere innenfor sentralstyrets ledelse.

Flere medisinsk-faglige representanter

Utvalgets forslag om gjennomgående representasjon til et tallmessig mindre landsstyre enn hittil, har fått både støtte og motstand. Noen frykter pampevelde blant tillitsvalgte og foretrekker direkte valg på «frie» representanter. Noen vil ha flere representanter fra yrkesforeningenes styrer, mens andre mener at utvalgets forslag gir fagforeningen for stor dominans i landsstyret. De vil ha langt flere representanter for de medisinsk-faglige foreningene. Eldre lægers forening har festet seg ved at forslaget ikke gir dem plass i landsstyret, men derimot en ny plass i Legeforeningens inntektsbudsjett. Foreningen spør syrlig om de eldre medlemmene vil finne noen glede og nytte av medlemskap uten innflytelse, men hvor man betraktes som et «svært betalingsdyktig aldersklientell».

De uttalelser som er kommet om tempoplanen går i retning av et prinsippvedtak nå og et oppfølgende prosessarbeid frem mot landsstyremøtet i 2004 og 2005 med gjennomføring i 2005.

Saken ble drøftet på Legeforeningens lederkonferanse 9. og 10. april og behandlet av sentralstyret i et ordinært møte i flukt med lederkonferansen. Sentralstyrets innstilling til landsstyret vil antakelig følge umiddelbart etter (se www.legeforeningen.no).

Anbefalte artikler