Ønsker fortsatt innsatsstyrt finansiering

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Legeforeningens sentralstyre støtter mindretallet i Hagen-utvalgets innstilling når det gjelder behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten.

Legeforeningen frykter at en omlegging av dagens finansieringssystem vil innebære en vesentlig uthuling av pasientenes rettigheter. Illustrasjon Ø. Førre

Legeforeningen mener Hagen-utvalgets flertallsforslag til finansiering av de regionale helseforetakene (1) vil undergrave intensjonen i sykehusreformen, og at forslaget vil føre til at den innsatsstyrte finansieringen av spesialisthelsetjenesten vil stoppe opp og trolig bli reversert.

De regionale helseforetakene vil i utgangspunktet ikke ha vesentlig tilgang til andre midler enn det som tilføres fra staten for finansiering av helsetjenester (2). En må derfor regne med at den måten staten vil finansiere de regionale helseforetakene på, vil gjenspeile seg i hvordan de regionale helseforetakene i neste omgang vil finansiere pasientbehandling. Flertallets forslag innebærer i praksis en gjeninnføring av rammefinansieringssystemet – til tross for forslaget om toppfinansiering – og vil være helt kontrært til etableringen av sykehusene som egne foretak, mener Legeforeningen.

I stedet støtter Legeforeningen mindretallet som ønsker å videreutvikle dagens modell med innsatsstyrt finansiering (ISF) gjennom en gradvis utvidelse av stykkprisrefusjoner også til å gjelde poliklinisk behandling, rehabilitering og habilitering og psykiatri.

Legeforeningen har helt siden 1988 i prinsippet støttet innføringen av et ISF-system fordi man har ønsket et finansieringssystem der det skal lønne seg å behandle pasienter (3). Selv om dette systemet har hatt en rekke barnesykdommer, rokker ikke dette ved ønsket om innsatsbasert finansiering som styrende finansieringsmodell i sektoren. Flertallets forslag vil i unødig grad velte risikoen for at behandlingsbehovene blir større enn antatt, over på de regionale helseforetakene, og i neste omgang trolig over på sykehusene. Det bør ligge en sentral oppfordring til i hovedsak å velge en innsatsbasert finansiering av tjenesten, mener Legeforeningen.

Uthuling av pasientenes rettigheter

Legeforeningen er positiv til å utvikle finansieringen bort fra betaling for utførte enkelttjenester og over til betaling etter diagnose (DRG), behandlingsprogrammer og behandlingsforløp. Legeforeningen mener imidlertid at refusjonene fortsatt bør gå direkte til de privatpraktiserende spesialistene. En endring av det finansielle, og dermed rettslige, grunnlaget for privatpraktiserende spesialister gjennom forslagene i utredningen, ansees som forhastet.

Legeforeningen viser til at trygderefusjoner er tuftet på pasientrettigheter. Det innebærer at pengene følger pasientene, selv om systemet nå er videreutviklet med direkteoppgjørsavtaler. En omlegging vil innebære en vesentlig uthuling av pasientenes rettigheter, mener Legeforeningen.

Støtter aktivitetsbasert finansiering

Når det gjelder finansieringen av undervisning, går utvalget inn for å finansiere grunnutdanningen basert på antall uker det er studenter til stede.

Legeforeningen vil prinsipielt understreke at utdanning av nye generasjoner leger og spesialister først og fremst er en verdistigning i form av kompetanseoppbygging. Både turnusleger og assistentleger bidrar dessuten i klinisk virksomhet, produserer resultater for sykehusene og holder sykehus døgnåpne. Legeforeningen støtter likevel forslaget om en aktivitetsbasert finansiering av utdanning og mener det er et fremskritt at utdanning fremkommer i budsjettene. En finansieringsmodell for grunnutdanning som kun er basert på antall uker det er studenter til stede, er imidlertid for snever. Det bør derfor utarbeides kvalitetsindikatorer på undervisning, slik det er gjort for forskningsresultater.

Legeforeningen beklager sterkt at det ikke er utarbeidet et tilsvarende finansieringssystem for spesialistutdanning, da dette er sentralt for å sikre legenes kompetanse. Legeforeningen anbefaler at det, som for grunnutdanning og forskning, også utvikles en aktivitetsbasert finansiering av spesialistutdanning og at dette fremkommer både i budsjett og regnskap.

Hele uttalelsen kan leses på www.legeforeningen.no/index.db2?id=16520

Anbefalte artikler