Av alle sykdommer på jorda er kjærligheten den mest smertefulle...

Gjesteskribent
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    under abstrakte neonskilt og stjernebilder

    søkte jeg ly for ditt utilslørte forskerblikk

    og opplevde korsangen fra din nakne kropp...

    en aften passerte vi fiendtlige piggtrådsperringer

    gikk usynlige over mørklagte duggmarker

    hadde føttene på og kjente jordbuen under dem

    bare verden tynget våre hudløse skuldre uten evne

    til å lytte på havet ... den uendelige musikk...

    hvem kan beskrive dette uten å nevne månen

    et ord jeg leste på dine fosforiserte lepper

    snart var vi viklet inn i skydekket...

    om litt skal du skyte min morgenfugl i strupen

    slik fornuften spikrer oss til tankekorset

    ikke som når kjærligheten er ubrukt

    og vi kan gråte felles gledestårer

    men slik et kamskjell åpner bløtdyrskroppen

    og lepjer saltvann og iskalde månestråler ...

    hvem navigerer etter tordenskyene i seg selv

    med messingsekstant i stedet for ord

    og graverer felles spørsmål inn i havflaten

    med en griffel av blod og brennende tentakler

    mens øresuset langsomt fortaper seg i glemsel?

    slik de samme skjell brålukker seg for sola

    mens den snubler i sine krystalltær på flaten

    og i dønningene på vei fra ingen steder ...

    langt borte svelger det samme vann en mørk ås

    og får framkalt minnet om våre heteste favntak

    på ukjente og kritthvite strender i hverandre ...

    under påfuglskyer og papegøyesang i fjerne penselstrøk

    mens vi trodde at vannfargene var tette og holdbare

    hvem vil ikke speile sine framtidige drømmer

    i den andres forundrede og silkeglatte pupiller

    uten å bli forstyrret av mørke tvilsreflekser?

    mens bølgene deler solkloden i milliarder

    av urolige og gnistrende lysfasetter

    border jeg din spinkle farkost

    fyller de barkede seil med varme tankevinder

    så det indre lys kan slippe ut mellom glidelåsleppene

    og endre livet fra å kjempe mot fossile skygger

    til bevissthet om at perleporten eksisterer på jorda

    og at ingen kan speile sitt ansikt i et opprørt hav ...

    stirrer på lyden fra det samme blågrønne osean

    mens du fremdeles puster som en sluknende stjerne

    ikke bare i erindringen men i et drømt solsystem ...

    slik etser jeg natten i daglige saltvannsbilder

    og inn i den vakre avdelingen av tankearkivet

    der akvarellene ikke river hverandre i stykker

    eller neglene skraper havbunnen til blods

    disse plogfurer formet med marerittets karakter

    bare skipbrudne forteller om fra sine skumsprøytliv ...

    se de svarte skjær avtegnet mot horisonten

    fremdeles lurer jeg på hvem du egentlig blir?

    mens du klamrer deg til såpeglatte svaberg

    langt der ute i din stormfulle drømmeseilas ...

    snart henger den fjerne klode i solnedgangsrepet

    som et øye gjenklistret av honning og pollen

    mens rødvinen blir borte som dugg for samme sol

    ikke for å drikke kjærligheten sanseløs og fri

    men av full kraft velte steinene bort fra sine huler

    mens jeg ennå hører ekkoet fra dine øyne

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media