Vil øke bruk av aktiv sykmelding

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

Etter sykmelding i åtte – tolv uker, er det bare 50 % av arbeidstakerne som kommer tilbake til den jobben de er sykmeldt fra.

Geir Riise er sjeflege i NHO. Foto E.J. Andersen

– Et inkluderende arbeidsliv bør innebære økt bruk av ordningen med aktiv sykmelding, mener Næringslivets hovedorganisasjon. Illustrasjonsfoto

– Av den grunn er det viktig å starte tidlig med tiltak for å unngå utstøtningsmekanismer på arbeidsplassene, sier sjeflege Geir Riise i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).

– Å legge forholdene til rette for bedre dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er en forutsetning for å lykkes med å hindre at arbeidstakere støtes ut av arbeidslivet. Spørsmålet er i hvilken grad vi klarer å skape denne dialogen, sier Riise.

Utfordre pasienten

– Vi har to forventninger til legene: At de kan bidra til å holde døren åpen for dialog på arbeidsplassen og at de stiller spørsmål til pasientene om hva de selv tror kan gjøres for å legge forholdene til rette, slik at de kan være på jobb, sier NHOs sjeflege.

Vanlig sykmeldingspraksis holder ikke døren til arbeidsplassen godt nok åpen, mener han. I dag er det kun 6 – 7 % av alle sykmeldinger som er aktive sykmeldinger.

– Å motivere arbeidstakerne tilbake i jobb på for eksempel aktiv sykmelding eller at arbeidstaker selv spør hva bedriften kan gjøre, er vesentlig, fremholder Geir Riise. – Jeg tror at det er langt flere som kan klare å jobbe litt. Aktiv sykmelding gjør det mulig å finne løsninger i arbeid, få til tilrettelegging. Legene har anledning til å utfordre pasientene på løsningsforslag. Dessuten skal alle arbeidstakere gi opplysninger om egen funksjonsevne (folketrygdloven § 8-8) for å ha krav på sykepenger, sier han.

Gi opplysninger – ikke diagnoser

Lege, arbeidstaker og arbeidsgiver har sammen et ansvar for å få en slik dialog Riise etterlyser. Ofte må det oppmuntring til for at arbeidstaker skal søke tilbake til aktivt arbeid (1).

– I NHO-systemet ønsker arbeidsgiverne å bli målt på hvor gode de er til å ta denne dialogen. Arbeidsgiverne er ikke ute etter diagnoser, men ønsker opplysninger fra legene om hvilke arbeidsoppgaver pasienten ikke kan gjøre ut fra medisinske forhold, understreker Geir Riise.

– Der hvor arbeidsmiljøet er problemet i forbindelse med fraværet, bør legen vurdere om det er en idé å ta dette opp med bedriftslegen sammen med pasienten, for å finne en løsning. Legen kan også opp-fordre pasienten til å tenke grundig gjennom om det er andre personer i bedriften vedkommende tror han eller hun kunne gå til, eller eventuelt gi opplysninger til trygdeetaten.

– Åpenhet, tillit og om bedriftskulturen preges av at alle tas med, har betydning for sykelighet. Diabetikere har et lavere sykefravær enn ikke-diabetikere. Det er altså sammensatte forhold som er avgjørende, påpeker Riise.

– Faren i dag er at vanskelige hverdagslige utfordringer i stor grad blir sykeliggjort, fortsetter han. Derfor oppfordres legene til å innarbeide rutiner som å spørre pasienten om funksjonsevnen, slik at det blir flere handlingsalternativer enn frisk/syk.

– Det vil pasientene tjene på, sier Geir Riise.

For ytterligere informasjon om inkluderende arbeidsliv (2), se www.trygdeetaten.no, klikk helsepersonell, velg så siden legen og trygden, deretter velges inkluderende arbeidsliv.

Anbefalte artikler