Ibsens samlede
He Dongs debut som poet fant sted i Kina i 1990, på morsmålet. De to senere diktsamlinger er gitt ut på både norsk og kinesisk, novellene er oversatt til engelsk. Fjorårets utgivelse (1) ble av det norske anmelderkorpset karakterisert som malt med en vibrerende, motsetningsfylt og poetiske pensel. Aftenpostens kritiker kalte den sågar en av sesongens flotteste diktutgivelser (2).
Hennes lyriske kilde har sitt utspring fra de gamle, gåtefulle kinesiske mestre. Både tåke og sommerfugler er metaforer som går igjen: – Jeg føler at jeg alltid lever i en tilstand der jeg er omgitt av tåke, enten i tåken eller utenfor, sier Dong.
For å forstå hennes bildebruk må man tilbake til Maos kulturrevolusjon, og familiens skjebne under den røde fane. Da hun var ni år gammel, ble den 14-årige broren, som millioner av andre, tvangssendt ut på landsbygda for å «omskoleres». Kun én gang fikk han besøke familien sin i de seks årene han var borte.
– Min bror sendte hele tiden brev hjem til mor. Oppi konvolutten lå det bestandig en hilsen til meg, i form av en tørket sommerfugl i de vakreste farger. For meg har disse sommerfuglene blitt et kjært og godt, og samtidig smertefullt minne, sier He Dong, i dag en travel småbarnsmor i sitt «nye» hjemland.
Hun bosatte seg i Norge i 1985. Her til lands førte studiene frem til cand.scient.-graden ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, med fysiologi som hovedfag.
Om natten hendte det ofte at Henrik Ibsen holdt henne våken. Det var en selvvalgt glede, men brakte henne også ut «på vidderne» i mer enn overført betydning: – Ibsen er svært kjent i Kina, men oversettelse av alle diktene hans manglet. Det var en stor og vanskelig jobb å ta på seg, og jeg var lenge i tvil om jeg skulle greie det. Det tok mye krefter, innrømmer hun.
Å gjendikte Ibsen krever at man mestrer både språket og de klassiske formene i lyrikken. – Jeg måtte finne en gammel kinesisk lyrikkform til diktene hans, det vil si rett versemål, rytme og rim.