Ta en risk
– Alle innen ferdighetskulturene, det være seg leger, flygere, dykkere eller musikere, fungerer best når dyp, internalisert kunnskap bringes i omløp i engasjert dialog og samspill: improvisasjon, utdyper Bjørn Alterhaug.
– For at jazz skal fungere improvisatorisk, er det ikke bare nok å spille det som er nødvendig. Du er nødt til å ta initiativ selv, våge å utfordre deg selv og medspillerne.
Igjen sammenlikner han med hverdagen til helsepersonell. At legen må hente informasjon fra datamaskinen, vanskeliggjør den type innsikt som improvisasjonskunstneren behersker.
Hvordan dyrke frem en improviserende holdning? Gjennom trening, refleksjon, ved å våge å stoppe opp, bruke den tause kunnskapen som ligger i sitt eget og i den andres kroppsspråk. – De to viktigste bestanddeler i ethvert møte eller konsultasjon, er det tomme rommet og personen som har oppsøkt deg. Her kan metaforer fra musikk gi ny innsikt i en kommunikativ prosess. Håndverk og teknologi er ikke tilstrekkelig for å stille en diagnose. Det må en dialog til for å forstå hva pasienten lider av.
Han kjenner selv hvor skummelt det er å være aktiv, kaste seg frempå. – Gjennom improvisasjonstrening på kurs understreker jeg i praksis hva man kan oppleve ved å ta en risk. Selv om det er skremmende, må deltakerne skape en atmosfære hvor det er akseptert å dumme seg ut og ta initiativ. For å arbeide kollektivt må man være villig til å forhandle kunnskapen. Hvis ikke, ville den være død. Dette uttrykkes på en fin måte av sosialpsykologen Johan Asplund: «Jag vet inte vad jag har sagt innan du har svarat, och du vet inte vad du har sagt innan jag har svarat.»